Oslo flommer over av ulovlige våpen

I løpet av de tre siste årene har politiet tatt beslag i 94 illegale skytevåpen i Oslo-regionen.

 

 

 

Disse våpenbeslagene har blitt gjort av Seksjonen for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt. Samtlige av våpnene har vært funksjonelle, noe som betyr at de er klargjort for bruk.
– Det er ingenting som tyder på at tilgangen og omfanget er stort, men det er heller ingenting som tyder på at det er vanskelig å få tak i våpen, sier politiinspektør Einar Aas i Oslo politidistrikt til VG.

FUNNET: Politiet mener dette Uzi-lignende våpenet har vært tiltenkt for å skremme, skade eller drepe.
Foto: POLITIET

Politiinspektøren er sjef for Seksjonen for organisert kriminalitet. I 2012 startet seksjonen et fem år langt analyseprosjekt for å kartlegge tilgangen og omfanget av ulovlige, funksjonelle våpen i de kriminelle miljøene i Oslo-området.

– Vi får ikke kloa i alt

I 2012 ble det tatt beslag i 22 skytevåpen. I 2013 var det totale beslaget over det dobbelte – nærmere bestemt 50 skytevåpen.
I fjor ble det tatt beslag i 22 våpen. Det betyr at det i løpet av tre år totalt har blitt beslaglagt 94 våpen som alle har vært ulovlige og funksjonelle.
Brorparten av våpnene har blitt funnet i depoter og knyttes i all hovedsak til det organiserte kriminelle miljøet i hovedstadens underverden.
– Det er en brøkdel av totalen. Det må vi bare innse. Vi får ikke kloa i alt selv om vi har fokus på det, sier Aas.
Ifølge VGs opplysninger, kan flere personer i det kriminelle miljøet i Oslo knyttes til det radikale islamistmiljøet på Østlandet.

FUNNET I GARASJE: Inne i den hvite boksen fant politiets krimteknikere 250 gram eksplosiver. Dersom ledningene knyttes til en fjernutløser, er sprenglegemet fullt ut preparert og har stort skadepotensial.
Foto: POLITIET

– Det er ikke til å stikke under en stol at vi kjenner til kontaktflater, sier politiinspektøren, som ikke ønsker å kommentere dette ytterligere.

Oppgraderte trusselvurderingen i fjor høst

Da Politiets sikkerhetstjeneste (PST) oppgraderte trusselvurderingen mot politiet og Forsvaret i november i fjor, var det spesielt terrorangrepet mot nasjonalforsamlingen i Ottawa som skal ha vært avgjørende, ifølge VGs opplysninger.
Det aktuelle angrepet skjedde i midten av oktober i den kanadiske hovedstaden:
Soloterroristen Michael Zehaf-Bibeau (32) drepte soldaten Nathan Cirillo (24) og tok seg videre til hovedinngangen til parlamentsbygningen i en kapret bil.
32-åringen ble selv skutt og drept inne i parlamentet i en skuddveksling.
I analyserapporten som Felles kontraterrorsenter (FKTS) utarbeidet og som var grunnlaget for at trusselvurderingen ble oppgradert, ble dette angrepet spesielt trukket frem – samt andre soloangrep i Vesten den siste tiden.

Politiet: Enkel tilgang for tunge kriminelle

Årsaken er at enkeltmennesker med terrorplaner er vanskelig å avsløre for etterretningstjenestene.
I tillegg er tilgangen til såkalte «enkle våpen» som for eksempel kniver, skytevåpen og biler stor – noe som nettopp er tilfelle i flere kriminelle miljøer i Norge.

SJEF: Einar Aas ved Seksjon for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt.
Foto: HELGE MIKALSEN

– Vi tror foreløpig at tilgangen på våpen er sannsynligvis nokså konstant, og vi tror – at for tunge kriminelle med gode kontakter – så er det ikke vanskelig å skaffe seg våpen, sier Aas, og opplyser at det vil være atskillig verre for tilfeldige kjøpere som bestemmer seg for å skaffe seg skytevåpen.
– Relasjoner til kriminelle miljøer gjør våpentilgangen enklere. Våpnene er relativt dyre, og det sier noe om tilbud og etterspørsel.
Beslagene som har blitt gjort de tre siste årene har vært både pistoler, revolvere og automatvåpen.
I tillegg har politiet ved tre anledninger beslaglagt mindre mengder eksplosiver - deriblant en ferdig preparert sprengladning på 250 gram i en garasje.
Det aktuelle beslaget var utstyrt med fjernutløser og kunne - dersom den var koblet til – ha blitt detonert med en mobiltelefon.
Alle våpnene og eksplosivene som har blitt beslaglagt har blitt sendt til krimtekniske undersøkelser for eventuelt å avdekke DNA-spor.
I noen av sakene har de knyttet våpnene til konkrete personer som straffeforfølges.