Etterretningsopplysninger om at en sentral politileder og hans familie skulle tas av B-gjengen, førte i 2008 til at et knippe gjengmedlemmer ble hentet inn til et hemmelig møte med politiet.
I Oslo-politiets gjengrapport, som offentliggjøres i forbindelse med politimesterens årlige pressekonferanse senere i dag, kommer det frem at politiet kan ha avverget et drap på en leder i politiet gjennom dialog med gjengmedlemmene.
Det kommer frem at gjengmedlemmene planla anslaget fordi de ville «vise styrke og gjenopprette familiens tapte ære», blant annet på bakgrunn av at foreldrene til de impliserte gjengmedlemmene ble pågrepet.
Etterretningsinformasjon pekte mot at en av lederne for gjengprosjektet, og hans familie, var gjengens hevnobjekt. Flere har innehatt ledelsen, og politiet vil ikke nå oppgi hvem av disse de mener var det utpekte angrepsmålet.
En stund etter de første meldingene om et mulig voldelig anslag, oppdaget lederen selv at uvedkommende hadde vært på rekognosering ved familiens hjem. Planene ble verifisert gjennom ulik etterretningsinformasjon. Kriminelle fra et annet miljø oppsøkte politiet, og sa at en gjengprosjekt-leder ville bli utsatt for et voldelig anslag fra B-gjengen.
Les også
Hemmelig møte
Politiet mener imidlertid at anslaget ble avverget gjennom et hemmelig møte mellom politiet og flere medlemmer av gjengen.
- Denne saken viser at politiets dialogmodell ikke innebærer at kriminelle behandles som pusekatter når det kommer til det harde. Kriminelle vet at Oslopolitiet har store ressurser å sette inn om deres gjeng gis førsteprioritet som mål for våre politioperasjoner. Vi er avhengig av god etterretningsinformasjon som ris bak speilet for at denne typen dialogmøter skal få den nødvendige effekt, sier seniorrådgiver Roger Stubberud, en av de to bak rapporten.
Politispanerne hadde gjort leksen sin godt før de slo til. Det hadde pågått en omfattende kartlegging av de pakistanske gjengene etter skytingen på Aker Brygge to år tidligere. De som ble hentet til møtet, var gjengmedlemmer som politiet antok sto bak planene om et voldelig anslag mot en sentral politileder og hans familie.
Motsatte seg ikke møte
Gjengmedlemmene motsatte seg ikke å møte politiet, og fikk, ifølge rapporten, på forhånd kun vite at agendaen var en særdeles viktig sak. Møtelederne fra politiet konfronterte gjengmedlemmene med de opplysninger politiet satt på om den planlagte aksjonen.
På dette tidspunktet var B-gjengen godt kjent med en rekke av gjengprosjektets tjenestemenn. Kontroller ble hyppig gjennomført etter hvert som tiden gikk etter skytingen på Aker Brygge. Etter skyteoppgjøret fikk Oslopolitiet et eget gjengprosjekt.
Team med politifolk jobbet tett på de rivaliserende pakistanske gjengene. Slik var en dialog allerede etablert før møtet i 2008.
Varslene kom en stund etter at flere av B-gjengens medlemmer ble arrestert i en omfattende politirazzia i Norge og Brasil. Store verdier ble beslaglagt. Saken hadde store konsekvenser for gjengen.
Les også
Ansikt til ansikt
Politilederne påpekte i møtet med gjengmedlemmer at razziaen og arrestasjonen i straffesaken ikke måtte betraktes som en konflikt mellom individer, men at politifolkene involvert i straffesaken gjorde en jobb. Det ble understreket at grensen var nådd for hva politiet kunne godta av adferd, og at de tilstedeværende gjengmedlemmene ville bli holdt ansvarlig som individer for alle handlinger rettet mot prosjektlederen og andre ansatte i politiet.
Beskjeden var også at det ville bli et voldsomt kjør mot gjengen med kontroller døgnet rundt, - om planen ikke ble droppet.
Etter dialogmøtet fikk Oslopolitiet tilbakemeldinger om at gjengmedlemmene hadde tatt en avgjørelse om ikke å utføre anslaget eller fremsette trusler mot politifolk. I rapporten heter det:
- I dette tilfellet fungerte dialogen, fordi politiet hadde god etterretningsinformasjon. At politiet kjente til de mest ”hemmelige”planene til gjengen var et stort sjokk for gjengledelsen. Det har i ettertid ikke fremkommet trusler mot politiet fra de minoritetsetniske gjengene.
Comments
Post a Comment