Ny bok om krigshelten:
Bolle bedt om å gå undercover i Hells Angels
** Spionerte for NATO
** Matet amerikanerne med informasjon
 |
TAKKET NEI: Spesialsoldat og hemmelig agent Trond Bolle ble ifølge en ny bok tilbud av politiet å gå undercover i
Hells Angels i 2002. Etter betenkningstid takket han nei. Her ser vi motorsykkelklubbens lokaler på Alnabru i Oslo.
Boken sier ingenting om hvilket norsk Hells Angels-miljø som skulle forsøkes infiltreres. Foto: SCANPIX/FORSVARET
|
Publisert 19.09.12 - 07:26, endret 19.09.12 - 07:26 (VG NETT)
(VG Nett) Politiet skal ha forsøkt å verve spesialsoldaten Trond Bolle til å infiltrere Hells Angels.
VG Nett følger
Dette skriver journalistene Hans Petter Aass og Rolf J. Widerøe i boken «Krigshelten - på innsiden av det hemmelige Norge», som kommer ut denne uken.
Boken omhandler Trond Bolles liv. Vestby-mannen ble 42 år gammel. I juni 2010 ble han drept av en veibombe i Afghanistan.
Han ble etter sin død tildelt Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd, dette skjedde etter lengre politiske diskusjoner.
I tillegg til å omtale Bolles innsats som marinejeger, spesialsoldat og oppdragene i Afghanistan som til slutt kostet ham livet, så tar den nye boken også for seg Bolles rolle i norsk etterretning.
Var hemmelig agent
Etter å ha jobbet som hemmelig agent i det borgerkrigsherjede Jugoslavia på 90-tallet, sa familiemannen Bolle opp jobben i etterretningen i 2002.
Han skal da ha blitt kontaktet av politiet, og tilbudt å gå undercover i Hells Angels. Håpet skal ha vært at han skulle infiltrere og avsløre kriminalitet i motorsykkelgjengen.
Etter å ha rådført seg med flere fortrolige valgte imidlertid familiefaren å takke nei.
- Han fikk råd om at Norge var for lite, og at mulighetene for å bli avslørt for store, sier Aass og Widerøe til VG.
Forfatterne jobbet i en årrekke sammen som krimjournalister i VG. Aass har siden skiftet beite til Stavanger Aftenblad. Dette er den andre boken de skriver sammen, etter bestselgeren om Nokas-aksjonen, «Dødsranet», som kom i 2009.
Undercover politi i fengsel
I boken skriver de at Bolle selv, mens han jobbet som etterretningsoffiser noen år tidligere, skal ha rekruttert politifolk til å bli spioner.
Blant annet ble en politimann, som på 90-tallet skal ha gått undercover i fengsel for å komme tett på et kriminelt miljø, senere Bolles nestkommanderende i Afghanistan. Det var denne mannen som sammen med Bolle og to andre hentet Anne Cecilie Hopstock og Khalid Skahs barn ut av Marokko i 2009.
- Hadde noen sagt til meg før vi begynte på denne boken at norsk politi bruker slike metoder, at undercoveragenter rett og slett går i fengsel, så hadde jeg ikke trodd på dem, sier Widerøe, som i mange år har jobbet som krimjournalist i VG.
- Opplysningen viser at omfanget av politiets bruk av undercoveragenter, med de rettslige problemstillinger det medfører, nok er større enn antatt, sier Hans Petter Aass
Skaffet info om bombemål
Bolles innsats som etterretningsoffiser er lite omtalt tidligere. I boken skriver forfatterne at Bolle var nestleder i en hemmelig norsk ettertetningsgruppe som var aktiv i Bosnia, Makedonia og Kosovo under borgerkrigen i Jugoslavia på 90-tallet.
(saken fortsetter under bildet...)
Aass og Widerøe skriver at etterretningsgruppen Bolle var en del av skaffet til veie informasjon om serbiske mål, som Nato benyttet under senere bombetokt.
- De norske agentene bidro med informasjon som de selv mener ble benyttet da Nato bombet serbiske mål. De så på CNN at koordinater de sendte videre i systemet, senere ble bombet. Dette har vi flere uavhengige kilder på, sier forfatterne til VG.
Fikk opplysninger om «Arkan»
Aass og Widerøe skriver at Bolles spiongruppe i 1999 kom over sensasjonelle opplysninger om at den serbiske krigsforbryteren Zeljko Raznjatovic, bedre kjent som «Arkan», skulle oppholde seg på et navngitt hotell i Beograd 7. mai det året.
«Arkan» var på dette tidspunktet ettersøkt og begjært utlevert til FN-domstolen i Haag, ettersom hans paramilitære gruppe stod for noen av de verste overgrepene på serbisk side i borgerkrigen
Ifølge boken videresendte nordmennene adressen til hotellet «Arkan» og hans popstjernekone skulle besøke denne maidagen til sine overordnede i Oslo.
Kilder forfatterne har snakket med sier at Bolle og andre i etterretningen var overbevist om at informasjonen de skaffet til veie ble utslagsgivende da USA bestemte seg for å aksjonere mot den beryktede militslederen.
Amerikanske fly bombet hotellet 7. mai - uten å ramme «Arkan».
Bombene traff imidlertid også den kinesiske ambassaden, som lå 500 meter unna.
Tre kinesere ble drept, og hendelsen utløste en stor internasjonal diplomatisk krise.
- Det var amerikanerne som gjorde feil i målutvelgelsen. De bombet rett og slett feil, blant annet fordi de hadde utdaterte kart. De var heller ikke oppdatert på at den kinesiske ambassaden nylig var flyttet til området, sier Aass og Widerøe.
Pressetalsmann i forsvaret, major Vegard Finberg, bekrefter at Norge hadde etterretningsagenter på Balkan i denne periode,
- Vi hadde norsk etterretningstjeneste personell på bakken hele perioden norske styrker var deployert på Balkan. Hovedoppdraget til dette etterretningspersonellet var etterretningsinnhenting, uttaler han.
- Når det gjelder innholdet i boken kan vi ikke kommentere det, da vi ikke har fått lest den, sier Finberg til VG.
Skah-saken i Marokko
Widerøe og Aass kom først over navnet Trond André Bolle vinteren 2010, da de som VG-journalister skrev om barnefordelingskonflikten mellom den marokkanske friidrettshelten Khalid Skah og hans norske kone Anne Cecilie Hopstock.
I 2009 hentet Bolle og tre andre eksagenter barna ut av Marokko og til Europa, på engasjement fra moren.
- Vi ringte da til Bolle som journalister, men personen som tok telefonen la umiddelbart på da vi sa vi var fra VG. Vi har aldri snakket med Bolle personlig, sier Widerøe.
LES OGSÅ: Kjakan hedret Bolle
Boken om livet på innsiden av «det hemmelige Norge» har blitt til gjennom en rekke samtaler med muntlige kilder.
- Da vi skrev boken om Nokas-ranet hadde vi tusenvis av dokumenter å bygge på, denne gangen er det gjentatte samtaler med kilder som har gitt oss informasjonen, sier Widerøe.
I tillegg til Skah-aksjonen, innsatsen i Afghanistan og de hemmelige tjenestene er Bolles oppvekst på Vestby i Akershus omtalt i den nye boken.
- Trond Bolles brødre har bidratt med informasjon om barndommen, men ikke det militære. Familien hadde mange tilbud når det gjaldt å fortelle om dette, men valgte oss. De har fått lese boken i forkant av utgivelsen, og har gitt oss gode tilbakemeldinger. Det er vi glade for, uttaler forfatterne.
(Saken fortsetter under bildet...)
LES OGSÅ: Fikk ikke pryde Norwegian-fly
- Både brødrene og de øvrige kildene, deriblant kollegaene fra Afghanistan og etterretningen, har bidratt til boken for at Trond Bolles historie skal bli husket, og for at folk skal skjønne hvor unik han var som soldat.
Etter avtale med Gyldendal forlag skal deler av bokens overskudd gå til de to sønnene Bolle etterlot seg da han falt i strid sommeren 2010.
Boken omhandler Trond Bolles liv. Vestby-mannen ble 42 år gammel. I juni 2010 ble han drept av en veibombe i Afghanistan.
Han ble etter sin død tildelt Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd, dette skjedde etter lengre politiske diskusjoner.
I tillegg til å omtale Bolles innsats som marinejeger, spesialsoldat og oppdragene i Afghanistan som til slutt kostet ham livet, så tar den nye boken også for seg Bolles rolle i norsk etterretning.
Var hemmelig agent
Etter å ha jobbet som hemmelig agent i det borgerkrigsherjede Jugoslavia på 90-tallet, sa familiemannen Bolle opp jobben i etterretningen i 2002.
 |
NY BOK: "Krigshelten - på innsiden av det hemmelige Norge" omhandler Trond Bolle. Foto: GYLDENDAL
|
Etter å ha rådført seg med flere fortrolige valgte imidlertid familiefaren å takke nei.
- Han fikk råd om at Norge var for lite, og at mulighetene for å bli avslørt for store, sier Aass og Widerøe til VG.
Forfatterne jobbet i en årrekke sammen som krimjournalister i VG. Aass har siden skiftet beite til Stavanger Aftenblad. Dette er den andre boken de skriver sammen, etter bestselgeren om Nokas-aksjonen, «Dødsranet», som kom i 2009.
Undercover politi i fengsel
I boken skriver de at Bolle selv, mens han jobbet som etterretningsoffiser noen år tidligere, skal ha rekruttert politifolk til å bli spioner.
Blant annet ble en politimann, som på 90-tallet skal ha gått undercover i fengsel for å komme tett på et kriminelt miljø, senere Bolles nestkommanderende i Afghanistan. Det var denne mannen som sammen med Bolle og to andre hentet Anne Cecilie Hopstock og Khalid Skahs barn ut av Marokko i 2009.
- Hadde noen sagt til meg før vi begynte på denne boken at norsk politi bruker slike metoder, at undercoveragenter rett og slett går i fengsel, så hadde jeg ikke trodd på dem, sier Widerøe, som i mange år har jobbet som krimjournalist i VG.
- Opplysningen viser at omfanget av politiets bruk av undercoveragenter, med de rettslige problemstillinger det medfører, nok er større enn antatt, sier Hans Petter Aass
Skaffet info om bombemål
Bolles innsats som etterretningsoffiser er lite omtalt tidligere. I boken skriver forfatterne at Bolle var nestleder i en hemmelig norsk ettertetningsgruppe som var aktiv i Bosnia, Makedonia og Kosovo under borgerkrigen i Jugoslavia på 90-tallet.
(saken fortsetter under bildet...)
 |
UNDERCOVER: Trond Bolle i Helmand i Afghanistan i 2005 sammen med sin nestkommanderende og gode venn, som han selv hadde rekrutert. Mannen var tidligere politimann, og gikk blant annet undercover i fengsel. Foto: PRIVAT
|
Aass og Widerøe skriver at etterretningsgruppen Bolle var en del av skaffet til veie informasjon om serbiske mål, som Nato benyttet under senere bombetokt.
- De norske agentene bidro med informasjon som de selv mener ble benyttet da Nato bombet serbiske mål. De så på CNN at koordinater de sendte videre i systemet, senere ble bombet. Dette har vi flere uavhengige kilder på, sier forfatterne til VG.
Fikk opplysninger om «Arkan»
Aass og Widerøe skriver at Bolles spiongruppe i 1999 kom over sensasjonelle opplysninger om at den serbiske krigsforbryteren Zeljko Raznjatovic, bedre kjent som «Arkan», skulle oppholde seg på et navngitt hotell i Beograd 7. mai det året.
«Arkan» var på dette tidspunktet ettersøkt og begjært utlevert til FN-domstolen i Haag, ettersom hans paramilitære gruppe stod for noen av de verste overgrepene på serbisk side i borgerkrigen
Ifølge boken videresendte nordmennene adressen til hotellet «Arkan» og hans popstjernekone skulle besøke denne maidagen til sine overordnede i Oslo.
Kilder forfatterne har snakket med sier at Bolle og andre i etterretningen var overbevist om at informasjonen de skaffet til veie ble utslagsgivende da USA bestemte seg for å aksjonere mot den beryktede militslederen.
 |
FORFATTERE: Hans Petter Aass (sittende) og Rolf J. Widerøe har skrevet bok sammen for andre gang. Foto: ROGER NEUMANN/VG
|
Bombene traff imidlertid også den kinesiske ambassaden, som lå 500 meter unna.
Tre kinesere ble drept, og hendelsen utløste en stor internasjonal diplomatisk krise.
- Det var amerikanerne som gjorde feil i målutvelgelsen. De bombet rett og slett feil, blant annet fordi de hadde utdaterte kart. De var heller ikke oppdatert på at den kinesiske ambassaden nylig var flyttet til området, sier Aass og Widerøe.
Pressetalsmann i forsvaret, major Vegard Finberg, bekrefter at Norge hadde etterretningsagenter på Balkan i denne periode,
- Vi hadde norsk etterretningstjeneste personell på bakken hele perioden norske styrker var deployert på Balkan. Hovedoppdraget til dette etterretningspersonellet var etterretningsinnhenting, uttaler han.
- Når det gjelder innholdet i boken kan vi ikke kommentere det, da vi ikke har fått lest den, sier Finberg til VG.
Skah-saken i Marokko
Widerøe og Aass kom først over navnet Trond André Bolle vinteren 2010, da de som VG-journalister skrev om barnefordelingskonflikten mellom den marokkanske friidrettshelten Khalid Skah og hans norske kone Anne Cecilie Hopstock.
I 2009 hentet Bolle og tre andre eksagenter barna ut av Marokko og til Europa, på engasjement fra moren.
- Vi ringte da til Bolle som journalister, men personen som tok telefonen la umiddelbart på da vi sa vi var fra VG. Vi har aldri snakket med Bolle personlig, sier Widerøe.
LES OGSÅ: Kjakan hedret Bolle
Boken om livet på innsiden av «det hemmelige Norge» har blitt til gjennom en rekke samtaler med muntlige kilder.
- Da vi skrev boken om Nokas-ranet hadde vi tusenvis av dokumenter å bygge på, denne gangen er det gjentatte samtaler med kilder som har gitt oss informasjonen, sier Widerøe.
I tillegg til Skah-aksjonen, innsatsen i Afghanistan og de hemmelige tjenestene er Bolles oppvekst på Vestby i Akershus omtalt i den nye boken.
- Trond Bolles brødre har bidratt med informasjon om barndommen, men ikke det militære. Familien hadde mange tilbud når det gjaldt å fortelle om dette, men valgte oss. De har fått lese boken i forkant av utgivelsen, og har gitt oss gode tilbakemeldinger. Det er vi glade for, uttaler forfatterne.
(Saken fortsetter under bildet...)
 |
FAMILIEBIDRAG: En smilende Trond Bolle med broren Lasse i bakgrunnen. Den avdøde krigsheltens brødre har bidratt med informasjon om sin dekorerte bror i den nye boken som kommer denne uken. Foto: PRIVAT
|
LES OGSÅ: Fikk ikke pryde Norwegian-fly
- Både brødrene og de øvrige kildene, deriblant kollegaene fra Afghanistan og etterretningen, har bidratt til boken for at Trond Bolles historie skal bli husket, og for at folk skal skjønne hvor unik han var som soldat.
Etter avtale med Gyldendal forlag skal deler av bokens overskudd gå til de to sønnene Bolle etterlot seg da han falt i strid sommeren 2010.
Comments
Post a Comment