Justisdepartementet sendte i juli i år ut et forslag om endringer i blant annet straffeloven § 60a om organisert kriminalitet. Bakgrunnen for forslaget var uttalelser i Justisdepartementets Meld St 7 (2010–2011) Kampen mot organisert kriminalitet om at manglende bruk av bestemmelsen kan tyde på at den har fått et for snevert anvendelsesområde.
Tekst: politiadvokat Mona Ransedokken, ØKOKRIM // mona.ransedokken@politiet.no
ØKOKRIM har i sin høringsuttalelse sluttet seg til at slik bestemmelsen til nå har blitt forstått og anvendt i rettspraksis, kan det se ut til at anvendelsesområdet har blitt snevrere enn hva som var forutsatt fra lovgivers side da bestemmelsen ble gitt. Gjennom de rammer Høyesterett har lagt for bruken av bestemmelsen, kan det synes som om måten en gruppe er organisert på – i strid med hva som var uttrykkelig presisert fra lovgivers side da loven ble gitt – i praksis har blitt avgjørende for om bestemmelsen kan komme til anvendelse. Det synes blant annet å oppstilles krav om hierarkiske og organisatoriske strukturer i grupperingene for at bestemmelsen skal være anvendelig. En slik tolkning av bestemmelsen vil særskilt være begrensende for bruken av bestemmelsen innenfor den organiserte miljøkriminaliteten, der man normalt ikke ser de strukturene som kjennetegner mer klassiske kriminelle grupperinger.
I sin høringsuttalelse har ØKOKRIM derfor gitt klart uttrykk for at lovgiver må presisere at bestemmelsen er anvendelig også ved miljøkriminalitet.
Betydningen av straffeloven § 60a. Dersom straffeloven § 60a kommer til anvendelse i en sak, vil strafferammen for overtredelsen heves, med den konsekvens at politiet under etterforskingen også får tilgang til metoder som krever høyere strafferammer. De alminnelige strafferammene innenfor miljøkriminalitet innebærer i all hovedsak at straffeloven § 60a er politiets eneste mulighet til å få tatt i bruk skjulte tvangsmidler som kommunikasjonskontroll og hemmelig ransaking i etterforskingen. Dette kan være metoder som kan være svært effektive, blant annet i saker om ulovlig jakt. Bestemmelsen er derfor potensielt av stor betydning for å gjøre etterforskingen av denne typen kriminalitet tilstrekkelig effektiv. Dette er det også gitt uttrykk for i høringsuttalelsen.
ØKOKRIM har i sin høringsuttalelse også presisert at bestemmelsen ikke må begrenses til kriminalitet som er motivert av økonomisk vinning. Innenfor miljøfeltet finnes det flere grupperinger som har andre formål enn økonomisk vinning. Som eksempel er det i høringsuttalelsen vist til allmennfarlige forbrytelser, som omfattes av generalklausulen i straffeloven § 152b. Videre er det pekt på smugling av truede arter og kulturminner ut og inn av landet, som ikke nødvendigvis er økonomisk motivert. Samlermiljøer er nevnt som eksempel på grupperinger som der kriminalitet kan være motivert av andre interesser enn økonomisk vinning.
Ulovlig jakt.
Også ulovlig jakt er i høringsuttalelsen trukket frem som en virksomhet som etter ØKOKRIMs syn bør kunne omfattes av straffeloven § 60a. Det er i denne sammenheng pekt på at samarbeidet i slike grupper bærer preg av at gruppene organiserer kommunikasjonen mellom medlemmene og at gruppene ofte samarbeider om andre virkemidler for å utøve den ulovlige aktiviteten mest mulig uforstyrret, for eksempel ved anskaffelse av ikke-sporbart utstyr som våpen og liknende og felles trusler og press overfor utenforstående for å beskytte gruppens aktiviteter.
Departementets forslag.
Departementet har foreslått å åpne for at løsere strukturer i grupperingen også kan kvalifisere til anvendelse av bestemmelsen. Dette har ØKOKRIM på bakgrunn av blant annet de ovenfor nevnte momenter, gitt sin klare tilsutning til. I forlengelsen av dette har ØKOKRIM også støttet departementets syn om at fellesskapet ikke nødvendigvis må skje samtidig mellom tre eller flere personer, og at det bør åpnes opp for at gruppens medlemmer ikke nødvendigvis har noen felles møter i tid og sted, men at fellesskapet også kan utøves mer sporadisk og to og to, for eksempel gjennom samarbeid ved bruk av ulike former for alternativ kommunikasjon.
ØKOKRIM støtter også den foreslåtte språklige justeringen om at det skal være tilstrekkelig at en «ikke ubetydelig del av samarbeidet» består i å begå straffbare handlinger. Denne presiseringen må antas å ha stor betydning for saker om miljøkriminalitet, der straffbare handlinger ofte begås i tilknytning til ellers lovlig virksomhet. ØKOKRIM har gitt uttrykk for at en slik kobling mot ellers lovlig virksomhet nettopp kan tale for at virksomheten anses som organisert og profesjonell og dermed omfattes av § 60a: Eksistensen av en omfattende lovlig virksomhet kan legge til rette for den ulovlige virksomheten, for eksempel ved at den ulovlige virksomheten utøves «i ly av» den lovlige aktiviteten, eller benytter seg av de samme distribusjonsnettverkene, eller ved at det kriminelle utbyttet kan investeres og hvitvaskes gjennom den lovlige virksomheten. Dette er det etter ØKOKRIMs skjønn viktig at lovgiver er oppmerksom på ved utformingen av den nye bestemmelsen.
Tekst: politiadvokat Mona Ransedokken, ØKOKRIM // mona.ransedokken@politiet.no
For snever anvendelse av bestemmelsen?
ØKOKRIM har i sin høringsuttalelse sluttet seg til at slik bestemmelsen til nå har blitt forstått og anvendt i rettspraksis, kan det se ut til at anvendelsesområdet har blitt snevrere enn hva som var forutsatt fra lovgivers side da bestemmelsen ble gitt. Gjennom de rammer Høyesterett har lagt for bruken av bestemmelsen, kan det synes som om måten en gruppe er organisert på – i strid med hva som var uttrykkelig presisert fra lovgivers side da loven ble gitt – i praksis har blitt avgjørende for om bestemmelsen kan komme til anvendelse. Det synes blant annet å oppstilles krav om hierarkiske og organisatoriske strukturer i grupperingene for at bestemmelsen skal være anvendelig. En slik tolkning av bestemmelsen vil særskilt være begrensende for bruken av bestemmelsen innenfor den organiserte miljøkriminaliteten, der man normalt ikke ser de strukturene som kjennetegner mer klassiske kriminelle grupperinger.I sin høringsuttalelse har ØKOKRIM derfor gitt klart uttrykk for at lovgiver må presisere at bestemmelsen er anvendelig også ved miljøkriminalitet.
Betydningen av straffeloven § 60a. Dersom straffeloven § 60a kommer til anvendelse i en sak, vil strafferammen for overtredelsen heves, med den konsekvens at politiet under etterforskingen også får tilgang til metoder som krever høyere strafferammer. De alminnelige strafferammene innenfor miljøkriminalitet innebærer i all hovedsak at straffeloven § 60a er politiets eneste mulighet til å få tatt i bruk skjulte tvangsmidler som kommunikasjonskontroll og hemmelig ransaking i etterforskingen. Dette kan være metoder som kan være svært effektive, blant annet i saker om ulovlig jakt. Bestemmelsen er derfor potensielt av stor betydning for å gjøre etterforskingen av denne typen kriminalitet tilstrekkelig effektiv. Dette er det også gitt uttrykk for i høringsuttalelsen.
Motivasjon om økonomisk vinning?
ØKOKRIM har i sin høringsuttalelse også presisert at bestemmelsen ikke må begrenses til kriminalitet som er motivert av økonomisk vinning. Innenfor miljøfeltet finnes det flere grupperinger som har andre formål enn økonomisk vinning. Som eksempel er det i høringsuttalelsen vist til allmennfarlige forbrytelser, som omfattes av generalklausulen i straffeloven § 152b. Videre er det pekt på smugling av truede arter og kulturminner ut og inn av landet, som ikke nødvendigvis er økonomisk motivert. Samlermiljøer er nevnt som eksempel på grupperinger som der kriminalitet kan være motivert av andre interesser enn økonomisk vinning.Ulovlig jakt.
Også ulovlig jakt er i høringsuttalelsen trukket frem som en virksomhet som etter ØKOKRIMs syn bør kunne omfattes av straffeloven § 60a. Det er i denne sammenheng pekt på at samarbeidet i slike grupper bærer preg av at gruppene organiserer kommunikasjonen mellom medlemmene og at gruppene ofte samarbeider om andre virkemidler for å utøve den ulovlige aktiviteten mest mulig uforstyrret, for eksempel ved anskaffelse av ikke-sporbart utstyr som våpen og liknende og felles trusler og press overfor utenforstående for å beskytte gruppens aktiviteter.
Departementets forslag.
Departementet har foreslått å åpne for at løsere strukturer i grupperingen også kan kvalifisere til anvendelse av bestemmelsen. Dette har ØKOKRIM på bakgrunn av blant annet de ovenfor nevnte momenter, gitt sin klare tilsutning til. I forlengelsen av dette har ØKOKRIM også støttet departementets syn om at fellesskapet ikke nødvendigvis må skje samtidig mellom tre eller flere personer, og at det bør åpnes opp for at gruppens medlemmer ikke nødvendigvis har noen felles møter i tid og sted, men at fellesskapet også kan utøves mer sporadisk og to og to, for eksempel gjennom samarbeid ved bruk av ulike former for alternativ kommunikasjon.
ØKOKRIM støtter også den foreslåtte språklige justeringen om at det skal være tilstrekkelig at en «ikke ubetydelig del av samarbeidet» består i å begå straffbare handlinger. Denne presiseringen må antas å ha stor betydning for saker om miljøkriminalitet, der straffbare handlinger ofte begås i tilknytning til ellers lovlig virksomhet. ØKOKRIM har gitt uttrykk for at en slik kobling mot ellers lovlig virksomhet nettopp kan tale for at virksomheten anses som organisert og profesjonell og dermed omfattes av § 60a: Eksistensen av en omfattende lovlig virksomhet kan legge til rette for den ulovlige virksomheten, for eksempel ved at den ulovlige virksomheten utøves «i ly av» den lovlige aktiviteten, eller benytter seg av de samme distribusjonsnettverkene, eller ved at det kriminelle utbyttet kan investeres og hvitvaskes gjennom den lovlige virksomheten. Dette er det etter ØKOKRIMs skjønn viktig at lovgiver er oppmerksom på ved utformingen av den nye bestemmelsen.
Comments
Post a Comment