Den organiserte kriminaliteten i Norge – trender og utfordringer 2013–2014

Kripos’ årlige trendrapport innenfor den organiserte kriminaliteten i Norge viser en pågående utvikling med stadig større mobilitet og tettere samarbeid mellom norske og internasjonale kriminelle. Formålet med rapporten er å bidra til en helhetlig tilnærming i bekjempelse av den organiserte kriminaliteten i Norge.

Eivind Borge (Foto: Kripos)
Rapporten fokuserer på kriminalitetstyper og aktører som utgjør en vesentlig utfordring innen den organiserte kriminaliteten i Norge.

-Vi ser noen utviklingstrekk som utgjør en trussel mot det norske samfunnet. Den pågående utviklingen, med stadig større mobilitet og tettere samarbeid mellom norske og internasjonale kriminelle, ser ut til å fortsette. De økonomiske nedgangstidene i Sør-Europa vil påvirke kriminalitetsbildet i Norge.  Det er en risiko for at antallet mennesker som oppholder seg ulovlig i Norge vil øke. Det vil igjen føre til alvorlig kriminalitet som menneskehandel, menneskesmugling, bruk av falske identiteter, svart arbeid, narkotika- og vinningskriminalitet, sier Eivind Borge, avdelingsleder ved Taktisk etterforskningsavdeling, Kripos.

-Vi håper denne rapporten bidrar til effektiv bekjempelse av organisert kriminalitet og tettere samarbeid mellom offentlige kontrolletater og private institusjoner i Norge, sier Borge.

Ett av hovedpunktene i rapporten er at den organiserte kriminaliteten i økende grad består av uformelle og fleksible nettverk som samarbeider på tvers av nasjonalitet, etnisitet og annen kulturell tilhørighet. Større mobilitet og lettere tilgang til teknologi gjør det mindre viktig for kriminelle aktører å være tett organisert geografisk og hierarkisk.

Graden av organisering blant aktørene varierer i stor grad fra «lykkejegere», som utfører tilfeldige tyverier, til grupperinger som mer rasjonelt planlegger og gjennomfører serier av tilslag med stort geografisk nedslagsfelt, til svært godt organiserte lag med mottakerapparat i hjemlandet, forhåndsutpekte mål, kompetanse på avanserte fremgangsmåter og fastpunkter som tilrettelegger for aktiviteten i Norge.

Organisert vinningskriminalitet  

Vinningskriminalitet er den kriminalitetskategori med flest registrerte anmeldelser.

Mobilitet er en egenskap ved kriminaliteten som indikerer en viss grad av organisering. For aktørene innen organisert vinningskriminalitet finner vi store variasjoner i mobilitet. Noen aktører jobber i regioner bestående av 2–4 politidistrikter, andre konsentrerer seg om byregionene, mens andre igjen ser ut til å jobbe med hele landet som nedslagsfelt.
Transportbransjen melder om en økning i antall grove tyverier fra trailer/lastebil som frakter elektronikk til butikkene. Tidligere har problemet vært kjent på strekningen Svinesund–Oslo. Ny informasjon tyder på at problemet har Problemet har spredd seg til hele Sør-Norge. Grove tyveri fra ur- og gullsmeder varier i modus fra tyverier i åpningstiden til å bane seg vei gjennom vegg/gulv /tak. Disse variasjonene i modus sier mye om gjerningspersonenes evne til å planlegge og å organisere kriminaliteten.

I tillegg finner vi tyveri og utførsel av (dyre) biler. I flere år har et større antall biler blitt stjålet i Norge og transportert til Litauen, Russland og Hviterussland. Tyveriene synes å være organiserte i den forstand at ulike aktører stjeler bilen, frakter den ut og omsetter den. Noen av tyveriene blir utført av personer med svært god teknisk innsikt som manipulerer bilens startsperresystem.

Modus i skimmingsaker utført i Norge har variert mellom manipulasjon av minibanker, ulike former for butikkterminaler og ubemannede bensinstasjoner. Innføringen av en EMV-standard («chip»)26 har ført til en nedgang i slike hendelser. Skimming er likevel et problem i Norge.

Norske og svenske miljøer

De to-tre siste årene er det begått et økende antall sjokkbrekk, særlig mot klesbutikker. Mange tyverier begås av ungdomsgjenger med norsk og svensk opprinnelse. Tyveriene later til å være godt organisert, blant annet stjeles bilene som brukes i forkant, og de kriminelle tar forholds-regler for å unngå at politiet sporer telefonene deres.

Et tettere samarbeid mellom norske og svenske miljøer kan skape mer alvorlig og større kriminell kapasitet, spesielt innen grove ran.

IKT kriminalitet

Kripos ser med bekymring på utviklingen innen IKT-kriminalitet utviklingen skjer raskt, metodene avanseres og angrepene øker i omfang. Kriminelle finner hele tiden nye og komplekse måter å angripe teknologien på, samtidig som kreativiteten i å utnytte teknologien for å gjennomføre nye typer lovbrudd er stor. I dag er situasjonen relativt uoversiktlig. I tillegg er kunnskapen om aktørene mangelfull. Aktørene spenner fra profesjonelle, organiserte kriminelle til amatører som angriper fra gutte-rommet.

Kripos vises også til i NSRs Mørketallsundersøkelsen 2012, hvor det er estimert at norske virksomheter ble utsatt for cirka 45 000 datakrimhendelser. Gapet mellom trusler og sikkerhetstiltak i norske virksomheter er økende. Kunnskapen rundt informasjonssikkerhet er lav, og det er liten bevissthet rundt trusler og hendelser.

Comments