Det er to hovedårsaker til at unge menn trekkes mot Hells Angels, og ingen av dem er ønsket om å eie og kjøre en Harley Davidson.
En dag i 2004 fikk savnet av kameratene Kasper til å starte den lille, røde Poloen og kjøre en tur til Viborg. Her støtte han på Mads Kristensen, som var blitt hangaround2 i Hells Angels Århus. De snakket litt om vikarjobben til Kasper før Kasper lot det falle et ord om at han bare bodde en kilometer fra klubben i Århus. Mads smilte. «Du kunne ikke tenke deg å stikke innom en dag?» Kasper visste hvor mye Mads brant for klubben og svarte, med litt større entusiasme enn han egentlig følte: «Jo!» Kasper var tiltrukket av tanken, men samtidig var han i tvil. Da han kom hjem til Århus, gikk han i ring rundt seg selv i to uker før han - en kveld Julie var på noe sammen med kollokviegruppen sin - tenkte at han ville stikke bortom klubbhuset.
Han ringte Mads Kristensen og spurte om det passet at han kom innom. Mads hørtes ut som om han var glad for telefonen. Kasper tippet at Mads befant seg i samme situasjon som ham - i begynnelsen av tjueårene, omgitt av menn som var en del eldre. De fleste Hells Angels-medlemmene var langt oppe i tretti-årene. Det var bare å komme, sa Mads. Huset i Risskov lå på en stor tomt i et strøk med småindustri og blandet bebyggelse. Det var et rødt mursteinshus omgitt av et to meter høyt plankegjerde, ikke helt ulikt det gamle Red & White-huset i Simested. Inngangen var en bred gitterport med elektronisk styrte jernhengsler og et stort skilt som forkynte: Hells Angels Århus. Kasper ringte på en klokke under samtaleanlegget. «Hvem er det?» sa en vakt gjennom anlegget. «Øh, det er Kasper.» «Kasper hva?» «Jeg er en kamerat av Mads.»
Gitterporten gled til side, og Mads Kristensen kom ut av en dør i huset. «Det var som faen, der har vi jaggu læreren.» Mads ga ham en klem. De gikk forbi en trapp som førte opp til hovedinngangen til huset, og tok bakveien i stedet. Mads åpnet en branndør, og de gikk inn i en åpen hall. Der sto det et biljardbord, et par vannskutere og terrengsykler i titusenkronersklassen. Kasper fikk øye på en storskjerm og flere playstationkonsoller. Klubben minnet mest av alt om et lekeland for voksne menn. Han fulgte Mads gjennom hallen og passerte tolv til fjorten Harley Davidsons. Medlemmenes motorsykler, antok Kasper. Ved et langbord hang et banner fra tiårsjubileet til Hells Angels Århus, og bilder fra klubben, av medlemmene som sto sammen.
På noen av disse fotografiene var enkelte personer strøket over. Det måtte være folk som selv hadde forlatt klubben eller var blitt kastet ut. Ikke bare kunne de ikke være en del av klubbens framtid, de kunne ikke være en del av dens historie heller. De eksisterte ikke lenger for Hells Angels. Kasper spekulerte på om han kunne komme til å treffe på Jens Bramming, faren fra klassen hans. Men stedet var halvtomt, og klubbens mektige nummer to var ingen steder å se. De gikk inn gjennom baren og opp i hovedhuset via en liten trapp med fire-fem trinn forbi rommene til noen av medlemmene. Offisielt bodde flere medlemmer sør for grensen for å kunne være i fred for myndighetene, og derfor disponerte flere av dem rom i klubbhuset der de kunne overnatte. Like ved hovedinngangen lå kontoret og vaktrommet til klubben. På døren sto det «Members Only». Der inne var overvåkingsanlegget, flere store Maglite-lommelykter og et stort pengeskap. I perioder ble også en pistol skjult på kontoret.
Mads og Kasper kom inn i et stort kjøkken som var dekorert med gratulasjoner fra utlandet i anledning merkedager, og fotografier av utenlandske medlemmer. De slo seg ned og satt lenge og snakket. Om folkene i Viborg, om jenter, men faktisk mest om Kasper. På et tidspunkt kom et prøvemedlem bort og håndhilste. Han virket minst like smart som Mads. De fikk biff med løk til kveldsmat, og deretter gikk de inn i den lille Internettkafeen til klubben og spilte Counter-Strike helt til Julie ringte. Hun hadde kommet hjem, og det hadde gått hele tre timer. Kasper takket for en hyggelig kveld.
«Stikker du innom i morgen?» spurte Mads. Kasper hadde følt seg vel tilpass og velkommen og syntes det hele virket harmløst. «Jeg begynner ikke å undervise før klokken elleve. Jeg kan komme med rundstykker.»
Julie spurte hvor han hadde vært. Kasper sa det som det var. Han nevnte Mads Kristensen, som hun kjente navnet på fra Viborg, og så snakket de ikke mer om det. Kasper dro innom klubbhuset neste morgen i titida og var sammen med Mads en times tid. De neste fem årene var Kasper Vetter i Hells Angels’ klubbhus i Risskov nesten hver eneste dag.
Det sies at det finnes like mange grunner til å bli medlem i Hells Angels som det finnes medlemmer. I Det gamle testamente er engler vesener som tilhørte Jahves guddommelige sfære, som utførte hans vilje. De er overnaturlige vesener, tar ikke til seg føde, kommer uventet til syne og forsvinner like plutselig igjen. Både i det gamle og i det nye testamente har Satan sine egne engler. Satan selv opptrer som en fallen engel, øverst i sitt hierarki.
Men man trenger ikke gå dypt inn i Bibelens englelære for å se helt inn i de moderne englenes drivende nostalgiske hjerter. I stedet kan man lese teksten til sangen som av mange regnes som klubbens egen sang. Den tyske heavy metal-musikeren Axel Rudi Pell utga i 2004 albumet «Kings and Queens» som inneholder sangen «Forever Angel», en tittel som spiller på Hells Angels’ favorittmotto «Angel Forever, Forever Angel». Mange medlemmer av Hells Angels betrakter sangen som noe mer enn en hyllest til deres fellesskap. De føler rett og slett at den fanger essensen i hvem de er.
Hells Angels’ løfte er løftet om personlig frihet i et lukket brorskap av utstøtte. Men ikke bare utstøtte: Sterke utstøtte, likeverdige utstøtte. Hells Angels forakter svakhet og vil heller angripes enn å møte medynk, for kampen gir dem en anledning til å demonstrere felles styrke og oppofrelse for brorskapet, mens medynk i seg selv er en pinlig påminnelse om smerten i brødrenes liv (og statusen deres før dommedag, som gjerne var lav). Det er altså to hovedårsaker til at unge menn trekkes mot Hells Angels, og ingen av dem er ønsket om å eie og kjøre en Harley Davidson. Hvis man spør dem selv, er det kameratskapet og friheten, selv om forestillingen om englenes enorme frihet hviler på et paradoks: Organisasjonens maktstruktur er hierarkisk og følger så strenge regler at den ofte er blitt beskrevet som militaristisk. Titler som president og seargant-at-arms avslører i seg selv at HA-medlemmene vinner friheten til å la seg bestemme over når de blir tatt opp.
Med svært få unntak omsetter HA-medlemmene sin teoretiske frihet til én ting: Å bli rike. Medlemmene snakker sjelden høyt om det, men de fleste av døgnets timer er de konstant beskjeftiget med muligheten til å gjøre penger. Det er slik de ordlegger seg i miljøet - gjøre, ikke tjene. Det er som om språket sladrer om det de egentlig ikke vil snakke om. For mange begynner reisen med Hells Angels med det første, kameratskapet og friheten, men for nesten alle slutter den som en altødeleggende kamp om det siste, pengene, som til sjuende og sist gjør alt snakk om brorskap absurd. Nostalgi spiller en ikke uvesentlig rolle i organisasjonens sosiale liv. Hells Angels-medlemmene snakker ustanselig om de gode, gamle dager, da folk kom inn i klubben av de rette beveggrunnene: samholdet og motorsyklene, i motsetning til i dag, da altfor mye handler om å kare til seg. Men i virkeligheten snakker de som regel om drømmene som brast, om forskjellen på det de trodde skulle bli deres liv, og det som ble det. Om avstanden mellom det de sier og det de gjør. De sier «Alle for en». Men i virkeligheten handler de etter «Hver mann for seg».
Dette er et utdrag fra boka «Kronvitnet. På innsiden av Hells Angels» av Morten Frich. Oversatt av Kirsti Vogt.
- Motorsykkelklubben ble etablert i Fontana, California, i 1948.
- Navnet hentet klubben fra filmen «Hell‘s Angels», regissert av Howard Hughes, om det engelske Royal Flying Corps fra første verdenskrig.
- Det er anslått at MC-klubben har over 2.500 medlemmer i over 200 lokal- avdelinger i 22 land over hele verden.
- Norges første klubb var i Trondheim, den ble opprettet i august 1992. I dag har Hells Angels klubber i Trondheim, Hamar, Oslo, Skien, Stavanger, Tromsø, Drammen og Bergen
Comments
Post a Comment