Siden filmen Gudfaren har mange vært fascinert av mafiaens estetiske uttrykk, men hva er egentlig mafia? Og hvilken betydning har kulturen for mafiaens betingelser i et samfunn?
I Norge har vi en manglende forståelse for mafia i Norge og andre land. Filmer og TV- serier om mafiaen fascinerer et stort publikum. Mafia som et kulturelt og kriminelt fenomen vet vi derimot altfor lite om.
Mafia som organisert kriminalitet
Mafia som en form for kriminalitet brukes ofte synonymt med begrepet organisert kriminalitet. Ordet mafia kommer opprinnelig fra italiensk, nærmere bestemt Sicilia. Den sicilianske mafiaen kaller seg Costra Nostra som betyr vår sak. I Italia har også mafiaorganisasjonene i Calabria, ´Ndrangheta og Camorraen i Napoli og omegn stor makt og innflytelse. Dessuten er hele det italienske samfunnet sterkt influert av mafiaen. De politiske organisasjonene er intet unntak. Man bør kunne spørre om det italienske samfunnssystemet har et tvetydig forhold til mafiaen. For selv om man offisielt sier man vil bekjempe mafiaen, samarbeider maktinstitusjoner i varierende grad med den samme mafiaen man offisielt skal bekjempe. Italias statsminister gjennom flere år, Silvio Berlusconi, har bygget opp sin formue i tett samarbeid med mafiaen. Dette er dokumentert i lydbåndopptak og i rettsaker mot den tidligere statsministeren.
Mafia i en rekke land
I stater som Russland, Japan, Kina, Serbia og Kosovo har man betydelige kriminelle organisasjoner som også mange ganger vil falle inn under betegnelsen mafia. De pakistanske gjengene som opererer i Oslo har også flere av mafiaens kjennetegn. Det er likevel grunn til å anta at kulturen varierer i ulike land og regioners kriminelle organisasjoner. Det viktigste de har felles er kanskje illegitim maktbruk,kriminalitet og kulturelle særtrekk som gir mafiaen som organisasjon en plass i samfunnet. Sett fra samfunnets ståsted kan mafiaens kulturelle forankring være viktig for å forstå og bekjempe mafiaen.
Estetisering av mafiaen som kultur
Estetiseringen av det mafiose uttrykk med filmer som Gudfaren, TV- serien Sopranos og Ridley Scotts ”American gangster” har bidratt til en romantisering av det ”mafiose uttrykk”. Der virkelighetens mafia er brutal og nådeløs er det lett å bli fascinert over det estetiske uttrykk for det samme innen den rammen som film og fjernsyn gir for kriminalitet som fiksjon. Mange seere ble fascinert av mafiabossen Tony Sopranos brutale yrkesliv som gangster og den ømme familiefar som sliter med ordinære familieproblemer og angst i ”Sopranos”. I virkelighetens liv er denne vekslingen mellom den brutale gangsterlivet og det trivielle og ordinære familielivet også høyst reell. Dette bidra ytterligere til å gjøre mafia som kultur interessant. I land der alle har en slektning som er med i mafiaen er det vanskeligere å bekjempe mafiaen enn i Norge. Hos oss er det enda få som har slektninger i mafia innenlands eller i andre land.
Mafia - fellestrekk med nasjonerMafia har kanskje mer til felles med nasjoner enn stater. Stater kjennetegnes av et klart avgrenset territorium, en befolkning og en organisering med politiske institusjoner, samt monopol på tvangsmakt. Nasjoner har derimot språk, historie, kultur og religion felles. Der stater har legitim monopol på tvangsmakt, skaper mafiaen rom for et illegitimt monopol på tvangsmakt. Mens det i siviliserte stater er regler for utøvelsen av tvangsmakt, har mafiaen regler for sin utøvelse av illegitim tvangsmakt, selv om metodene til stater og mafiaen vil ha en vesentlig forskjellig karakter. Når det gjelder de øvrige kjennetegn har kanskje mafiaen mer til felles med nasjoner siden, språk, historie, kultur og religion i varierende grad har betydning i kriminelle organisasjoner med mafiaens sentrale kjennetegn.
Mafia som kulturBegrepet kultur kommer opprinnelig fra italiensk og betyr å dyrke, noe som opprinnelig var i betydningen av dyrking av jord. Kulturbegrepet har endret seg i takt med samfunnsutviklingen. Ofte er kulturen et både et resultat av historien samtidig som kulturen er i endring som en følge av samfunnsutviklingen i det enkelte land.Det samme gjelder for mafiaen som kultur. Forskning og politiets erfaringer viser at mafiaen er tilpasningsdyktig med hensyn til samfunnsutvikling, samfunnets sårbarhet og nye muligheter for den kriminelle organisasjon.
I Italia er mafia som en sammenvevd del av samfunn, familie og lokalsamfunn. En italiener fra Sicilia stiller spørsmål ved om man ikke kan omtale mafiaen som ”Cosa comune”, noe som ville innebære at mafiaen handler om det allmenne. For norske ører kan det virke som en noe fremmed forståelse av mafiaen rolle, samtidig er vi vel her ved kjernen ved hvorfor mafiaen står så sterkt i stater og regioner. Der det angår flere enn dem som er direkte involvert, vil flere se seg tjente med å la det kriminelle samfunnet ha en parallell plass til den legitime samfunnsstrukturen. Et italiensk uttrykk sier at du ikke spytter i fatet som gir deg mat. Det som ofte er påfallende med italienere er at de kan forsvare trekk ved mafiaen selv om de er prinsipielt i mot mafiaen som kriminell organisasjon. Det trekkes for eksempel frem at mafiaen i motsetning til staten skaffer jobb til unge arbeidsledige. Innen en norsk forståelseshorisont er for eksempel ikke en jobb som narkotikalanger for mafiaen attraktivt for dem det gjelder eller familien. I et samfunn med en langt mindre utbygd velferdsstat kan man kanskje ikke stille de samme krav til om arbeidet er innen lovlige rammer. For en av Napolis mange arbeidsledige er en jobb for kriminelle muligens bedre enn ingen jobb.
Da Bernando «Traktoren» Provenzano ble arrestert i 2006 hadde han gjemt seg for politiet i over 40 år. Politiet kom først på sporet av ham etter at han hadde vært i Frankrike i forbindelse med en operasjon. At en av Italias mest ettersøkte kunne gjemme seg på Sicilia i drøye 40 år er en god illustrasjon på det italienske samfunnets avmakt i forhold til mafiaen. Dette inkluderer også italiensk politi. Deler av politiet visste selvfølgelig at Provenzano levde i skjul. Provenzano måtte leve forsiktig, for selv en italiensk mafiaboss kan ikke være 100 prosent sikker på om italiensk politi ikke vil avdekke faktiske forhold.
Lite innsyn
Mafiaen er en organisasjon som er konstruert for å hindre innsyn. Det sicilianske begrepet for taushet ”omerta” gjelder i alle mafiaorganisasjoner uansett hvilken stat, region eller språk. Mafiaen er i sin natur avhengig av en indre lojalitet som forhindrer at feil opplysninger kommer ut, og som samtidig tillater strenge sanksjoner, inkludert drap, ved brudd på taushetsregelen.
I Italia har mafiaen lange tradisjoner med å bestikke politi og offentlige tjenestemenn både for å oppnå beslutninger til mafiaens gunst, men også for å bringe brysomme myndighetspersoner til taushet. Forfatteren Roberto Saviano som utga boken ”Gomorrah, Italy`s Other Mafia” lever med politibeskyttelse døgnet rundt etter at hans bok om den napoletanske Camorraen ble utgitt i 2006.
I stater er det de politiske institusjonene som vedtar lover. Innen mafiaen er derimot lovene et resultat av historie og kultur. I det norske samfunn har vi stort sett en felles forståelse av hva hederlighet er. I en kultur der mafiaen har innflytelse, vil begrepet hederlighet kunne ha en annen betydning enn ellers i samfunnet. Dette handler om en kultur der det illegitime er legitimt. Staten er da naturligvis en fiende. En fiende som kan bekjempes med ulike midler. I andre land er tjenester, trusler og bestikkelser av offentlige tjenestemenn vanlig. Dette finnes allerede i noen grad i Norge, men er neppe et samfunnsproblem av betydning
Det er en kjensgjerning at mafiaen er tjent med at statsapparatet er svakt eller korrupt. For å kunne hevde sin illegitime makt er mafiaen avhengig av at den legitime makten ikke har tilstrekkelig styrke til å etterforske og straffe mafiaens virksomhet. Dette ser vi i et land som Italia.
Mafia – en blekksprut
Forbrytelsenes omfang og mennesker som er involvert på ulike måter er langt mer omfattende enn ved "ordinær" kriminalitet. Bildet av mafiaen som en blekksprut gir et godt bilde av en form for kriminalitet der det kan være svært vanskelig å avdekke den fulle og hele strukturen i mafianes kultur og organisasjon. Det vil alltid være en ny forgreining, nye tråder. Bør vi forske mer på mafiaen som et kulturelt fenomen? Et kulturelt system som kan gjøre stor skade i et samfunn som det norske, et samfunn som ofte mangler en forståelse for mafia som kultur. Utenfor filmens fascinerende univers er mafia en utfordring for alle samfunn. Kanskje vi bør vite mer hvordan en kriminell kultur kan overleve i århundrer og eksporteres til nye land. Som vårt.
Uklare grenser mellom lovlig og ulovlig
Det er jo ikke bare det mafiaen gjør av kriminelle handlinger som er skadelig, men også det de direkte og indirekte gjør med samfunnet. Ved at så mange mennesker blir trukket inn blir grensen for hva som er lovlig og det motsatte atskillig mer uklart enn i Norge. Det kan være en mor som har en kriminell sønn. En søster som har en kriminell bror. Der mafiaen rår, vil dette skape en form for lojalitet vi ikke har i de dominerende delen av det norske samfunnet. Det kan derfor være betimelig å spørre ha som er den kritiske masse for at mafiaen kan bli en betydelig del av det sivile samfunnet. Det er ikke en aktuell problemstilling i dag, men stiller vi ikke spørsmålet kan mafia bli et større samfunnsproblem enn i dagens Norge. Kanskje før vi vet nok om hva som egentlig skjer i et samfunn som normalt ikke har mafiaorganisasjoner innenfor sine landegrenser. Mafia er relativt nytt i Norge og storsamfunnet virker ikke særlig forberedt. Bør vi være det?
Comments
Post a Comment