Slik hvitvaskes penger!

Begrepet hvitvasking kommer fra amerikanske gangstere som på 1920 og 30 tallet brukte vaskerier til å vaske svart utbytte fra prostitusjon, spritsmugling, utpressing og gambling hvitt. Gjennom å kjøpe lovlige virksomheter for deretter å blande svart og hvit økonomi fikk de gjort ulovlig utbytte til tilsynelatende klingende rene penger.

Siden den gang har hvitvasking blitt terrorister og andre skurkers viktigste verktøy. Et verktøy som har bidratt til å finansiere både 09/11 og In Amenas angrepet tidligere i år. Hvitvasking er egentlig definert som å sikre utbytte fra en straffbar handling. For at utbyttet skal kunne tas i bruk av gjerningspersonene må det integreres i den legale økonomien.

Formålet med hvitvasking er derfor å få det til å se ut som om utbyttet er ervervet på lovlig måte, samt å skjule dets illegale opprinnelse.

Utbytte fra straffbar handling kan for eksempel være penger generert fra organisert kriminalitet, som narkotikahandel, menneskesmugling og våpensmugling, ransutbytte, penger tilegnet gjennom underslag, skatteunndragelse, bedrageri, misbruk av selskapsformer, innsidehandel eller korrupsjon.

Hvitvasking kan forklares som en prosess på tre trinn. Trinn 1 kalles plasseringsfasen, hvor pengene introduseres i finanssystemet. På dette stadiet er sårbarheten størst i forhold til å vekke mistanke. Når pengene først er satt inn på en bankkonto er de lettere å overføre og manipulere. Plasseringsfasen foregår ved bruk av forskjellige teknikker, blant annet ved kontantkjøp av verdifulle gjenstander (som kjøretøy, brune- og hvitevarer, kunst, antikviteter og edelmetall), eller innskudd på konto. Store pengesummer kan splittes opp i mindre beløp for så å settes inn på konto, eller ved å kjøpe diverse pengeinstrumenter (sjekk, bankremisser) som så heves og settes inn på andre konti i andre filialer.

Trinn 2 kalles tilsløringsfasen. Her flyttes pengene, tilsløres og fjernes fra direkte assosiasjon med det straffbare forholdet som ligger til grunn. Pengene kanaliseres gjennom en rekke transaksjoner verden over og kan involvere mange konti, finansinstitusjoner, selskaper og fond, samt bruk av profesjonelle som fungerer som mellommenn. Midlene kan også kanaliseres via kjøp og salg av ulike finansielle investeringer. I noen tilfeller kan transaksjonene tilsløres i form av å oppgis som betaling for varer og tjenester. Jo dypere pengene vikles inn i finanssystemet, desto vanskeligere er det å spore dem.

Trinn 3 er integreringsfasen. På dette stadiet er det skapt et legitimt grunnlag for midlenes opprinnelse. Pengene gjøres tilgjengelig for den kriminelle og kan disponeres fritt, til privat forbruk, luksusvarer, eiendomsinvestering eller investering i lovlig virksomhet.

Bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering er høyt prioritert i det internasjonale samfunn. Formålet er å beskytte det internasjonale finanssystemets integritet og stabilitet, undergrave finansiering av terrorisme, og gjøre det vanskeligere for kriminelle å sitte igjen med utbytte fra sine forbrytelser.

Jeg hadde for et par år siden besøk i Oslo av en av verdens største hvitvaskere Ken Rijock. Han var på 1980 tallet en legendarisk og fryktet bankadvokat og «Pengekurer» for et narkokartell. Ken hvitvasket penger for den Colombianske mafiaen, han ble deretter Politiets mann i USA som deres rådgiver på hvitvasking. I dag reiser Ken verden rundt og holder foredrag om hvordan hvitvaskere tenker. La meg dele litt av hans historie;

Ken var spesialist på «Bulk Cash Smugling». Han fløy rett og slett «narkopenger» fra Florida i store kofferter. Koffertene fikk han plassert hos en bankmann i et karibisk øyparadis som tok en prosentsats av pengene for å få disse registrert i det internasjonale banksystemet (plasseringsfasen).

Det neste steget var å flytte pengene mellom ulike skatteparadiser, og ulike nyopprettede selskaper. Denne prosessen kaller Ken for «Layering», mens et mer dekkende norsk uttrykk er tilsløringsfasen.

I den tredje fasen er pengene om ikke noe går galt trygt plassert på konto i et skatteparadis, eller de er investert i eiendom. Kens oppdragsgivere hadde på dette tidspunktet gått fra å være narkobaroner til å bli eiendomsbaroner. Finansielle konger i byer som London, Paris og New York. I den siste fasen disponerte de kriminelle midlene fritt og de kan brukes i tradisjonelle finansielle kanaler. Ken bli til slutt tatt. Narkobarnonene også, moralen i historien er dermed at kriminalitet ikke lønner seg selv om det lenge så bra ut for mafia banden.

De siste årene har kampen mot hvitvasking i store deler av verden ført til en intensivering av tiltak mot den svarte økonomien. Stadig flere tiltak er iverksatt gjennom den multi-laterale organisasjonen FATF. Der fremmes det jevnlig forslag til nye tiltak som skal stoppe hvitvaskerens kanaler. Resultatet er strengere krav til bank og finansnæringen her hjemme. Krav som vi alle bør verdsette neste gang det tar litt lenger tid enn det pleier i banken. Hvitvasking kommer nemlig ingen andre enn hvitvaskeren selv til gode.

Ønsker dere alle en risiko fri dag. La den hvite økonomien lenge leve!!

Noen kjente hvitvaskere;