HA-Leif er innelåst på cella i over 20 timer i døgnet

ISOLERES: Leif Kristiansen (54) soner for tiden en femårig dom i Trondheim fengsel. Etter at han ble tvangsflyttet hit tidligere i år, er han underlagt det kontroversielle infoflyt-regimet. Her er han i retten sammen med advokat Christian Wiig (til venstre).

 

– Dersom dette kalles rehabilitering eller tilbakeføring til samfunnet, må det ha gått forferdelig galt et sted, sier Leif Kristiansen til Nordlys.

I to straffesaker – den ene knyttet til forretningsvirksomhet i Tromsø – ble han i 2011 dømt for ran, trusler, narkokriminalitet, heleri og skattesvik. Dommen på til sammen fem års fengsel, soner 54-åringen i dag i hjembyen Trondheim.

Her er mannen som politiet mener leder Hells Angels i Norge, medlem i en annen «eksklusiv» klubb.

Han er nemlig blant et titall norske innsatte som er underlagt såkalt infoflyt, et omstridt og hemmelig informasjonssamarbeid mellom politiet og Kriminalomsorgen.

Omgås knapt andre

Målet med infoflyt er å hindre innsatte i «særlig alvorlige saker og med særlig høy risiko», i å ta del i nye kriminelle handlinger.

For Kristiansen betyr det at han ikke får jobbe eller utdanne seg til tømrer mens han sitter inne. Han får heller ikke permisjon.

Etter tidligere å ha sonet sammen med innsatte i Vadsø og Bodø, er han nå innelåst på sin egen celle i minst 20 timer i døgnet.

– Det er stigmatiserende, sier Kristiansen.

– Jeg har gått fra å gjennomføre permisjoner i Bodø til å bli tvangsflyttet til Trondheim. Jeg har gått fra progresjon i soningen tilbake til steinalderen, fortsetter han.

LES MER: – Det illustrerer mangelen på rettssikkerhet

Får ikke vite

Hvorfor han er underlagt infoflyt, vet han ikke. Det får han heller ikke vite. Grunnlaget for mistanken om at han skal begå kriminalitet, får han ikke innsyn i. Det eneste han vet, er at Kriminalomsorgen og politiet mener at brøt avtalen han hadde da han var på permisjon fra fengselet i Bodø i mai.

Her hevder politispanere å ha sett ham pleie omgang med andre Hells Angels-folk, selv om permisjonsvilkårene eksplisitt forbød ham «samkvem med medlemmer, prospects eller hangarounds» i MC-klubben.

Vedtaket om at han skal ha brutt denne avtalen, er imidlertid ikke fattet av Bodø fengsel. Det er det Kriminalomsorgen region nord som har konkludert med.

Ingen fengselsuttalelse

Kristiansen selv bestrider dette. Via sin advokat Morten Furuholmen har han klagd på vedtaket, uten å nå fram. Advokaten forbereder nå å fremme saken for Sivilombudsmannen.

I mellomtiden kom det fram at Kriminalomsorgen nord ikke engang hadde innhentet uttalelse fra Bodø fengsel i saken.

Ifølge Furuholmen er de ikke interessert i å høre Kristiansens versjon.

– Det ligger politikk i dette, hevder Furuholmen og fortsetter:

– Og når politikken bestemmer, er du rettsløs. Dersom du har tilhørighet i MC-miljøet, er du «not wanted». Da leverer systemet det resultatet man politisk sett vil ha, uavhengig av rettigheter. Det er noe av det verste jeg har sett.

– Minner om barn

Da Kristiansen satt på tiltalebenken i 2011, omfattet tiltalen også overtredelse av den såkalte mafiaparagrafen, noe som senere ble frafalt.

Nå gir infoflyt-regimet politiet anledning til å gjøre livet hans surt i fengselet siden de ikke fikk det som de ville i rettssalen, mener han.

– Det minner om barna mine da de var små. Får de ikke viljen sin, setter de seg ned og skriker. Nå bruker politiet den muligheten de har, til å få det som de vil, sier Kristiansen.

– Dette er et godt eksempel på at politikken overstyrer rettssikkerheten. Innsatte risikerer å få en behandling som er helt vilkårlig og rettsstridig. En bryter alle prinsipper for å oppnå et mål, noe som er destruktivt for oppbygging av tillit, verdighet og forberedelsen på livet etterpå, sier Furuholmen.

Kristiansen har nå forsonet seg med at at han neppe blir prøveløslatt etter å ha sonet to tredeler av dommen. I alle fall ikke så lenge han er fengslet under infoflyt.

– Ferdig med kriminalitet

Fra bak murene har han fått med seg politiets nye framstøt mot Hells Angels, ikke minst storrazziaen mot klubbhuset i Oslo i forrige uke.

– Jeg mener skattebetalerne burde begynne å stille spørsmål ved politiets ressursbruk, sett opp mot kriminalitetsbildet i Norge. Her er det ikke Hells Angels som er problemet, sier Kristiansen, som selv hevder han er ferdig i den kriminelle løpebane.

– Det er en grunn til at jeg startet et utdannelsesløp, og jeg har en jobb stående på vent. I en alder av 54 år, har jeg egentlig tatt det oppgjøret med meg selv om at kriminaliteten er historie.

Medlemskapet i Hells Angels er han imidlertid ikke ferdig med.

– Jeg registrerer at jeg og politiet har et ulikt syn på klubben. De påstår at jeg tilhører en organisert kriminell gruppe, noe som aldri er fastslått av andre enn dem selv, sier Kristiansen og minner om at anklagene om overtredelse av mafiaparagrafen mot ham, aldri har holdt i en rettssal.

– Igjen er de litt som barna. De skriver ønskeliste til julenissen, men den blir aldri innfridd.

Kriminalomsorgen: Ikke perfekt

– Slik kriminalitetsbildet er i dag, er det viktig å ha et godt system for håndtering av informasjon. Samtidig kan selvfølgelig systemet utvikles og forbedres, sier Torill Holsvik Høyem, assisterende direktør i Kriminalomsorgen region nord, om infoflyt-regimet.

– Både politi og kriminalomsorgen kan dra nytte av informasjon den andre parten sitter på med det formål å forebygge kriminalitet, fortsetter hun.

Høyem kan ikke kommentere saken til Leif Kristiansen spesielt. På generelt grunnlag forklarer hun at innsatte kan å få innsyn i både dokumenter og vedtak, selv om de er underlagt infoflyt.

– De har innsyn på vanlig måte, og dersom man skal unndra informasjon, må man har hjemmel for det i loven, sier Høyem.

Kan ikke svare

Advokat Morten Furuholmen mener Kriminalomsorgen nord ikke har vært interessert i å høre Kristiansens versjon av historien når de besluttet at han hadde brutt permisjonsvilkårene ved å treffe HA-folk.

Han viser blant annet til at de ikke har innhentet en uttalelse fra Bodø fengsel, der Kristiansen sonet, i foribndelse med behandlingen av saken.

Heller ikke dette kan Høyem svare direkte på. På generelt grunnlag forklarer hun imidlertid at slike saker som regel følges opp på lokalt nivå, med mindre det dreier seg om forvaringsdommer eller straff på over ti års fengsel.

– Det er likevel rom for det i særlige tilfeller. Det kan være at saken er prinsipielt viktig, eller at den løftes opp på et regionalt nivå av hensyn til sakens opplysning, eller at saken er juridisk problematisk.