I alle typer
Politiet følger ikke de svarte pengene
Vinningsforbrytelser står de kriminelle overfor to hovedutfordringer. Den ene er å gjennomføre lovbruddet uten å bli tatt. Den andre er å hvitvaske utbyttet. I all kriminalitet der målet er økonomisk, er det en direkte forbindelse mellom lovbruddet og forvaltningen av utbyttet. Forbindelsen blir sterkere og viktigere jo mer omfattende og grovt lovbruddet er. Derfor er det av stor betydning at politiet er i stand til å avdekke de kriminelle pengestrømmene og hvordan midlene forvandles og flyttes fra svart til hvit økonomisk sone. Både norske og internasjonale trender peker i retning av at økonomisk kriminalitet og tradisjonelt organisert kriminalitet blir knyttet tettere sammen.
I et slikt perspektiv er det nedslående å se at norsk politi og påtalemyndighet er så svake på lovbrudd som knyttes til hvitvasking. Nå foreligger en rapport som dokumenterer dette. Den svenske jussprofessoren Dan Magnusson har på oppdrag fra Politidirektoratet gått gjennom alle saker ved Oslo politikammer som ble avsluttet i 2012, og der straffelovens bestemmelser om hvitvasking og heleri var en del av sakskomplekset. Gjennomgangen ender i en knusende konklusjon: Verken bostyrere, påtalemyndigheten eller politiet makter å identifisere og etterforske hvitvasking. Tingretten ser heller ikke ut til å ha noen ambisjon om å løfte fram hvitvasking som en forbrytelse som bør få en allmennpreventiv effekt.
Situasjonen er verst i politiet. Under gjennomgangen fant den svenske professoren at hoveddelene av sakene befinner seg i «småtyvenes og misbrukernes marked», og ikke i organiserte kriminalitet eller i vinningslovbruddene. Oslo politidistrikt avsluttet i 2012 bare en anmeldelse som angikk økonomisk kriminalitet, og den ble henlagt.
Rapporten har sine begrensninger. Den omfatter en tredel av de strafferettslige oppfølgingen av heleri og hvitvasking i Norge. Økokrims innsats på området er ikke med. Likevel kan det ikke være tvil om at rapporten er et tydelig varsko om alvorlige svakheter i politi og påtalemyndighet. Hvitvasking er noe mer enn å forvandle status på økonomiske midler. Metodene som brukes krever omfattende systemer for lovbrudd i virksomheter som ellers er utenfor den kriminelle sfæren. Ulike bransjer er spesielt utsatt, særlig bygg og anlegg, restaurant-, bil-, renholds-, finans- og eiendomsbransjen. Ofte vil hvitvaskingen medføre korrupsjon. Problemet er en akutt påminnelse om at politiet må forbedre seg på flere områder enn beredskap. Her har justisminister Anders Anundsen en god mulighet til å vise handlekraft.
Politiet følger ikke de svarte pengene
Vinningsforbrytelser står de kriminelle overfor to hovedutfordringer. Den ene er å gjennomføre lovbruddet uten å bli tatt. Den andre er å hvitvaske utbyttet. I all kriminalitet der målet er økonomisk, er det en direkte forbindelse mellom lovbruddet og forvaltningen av utbyttet. Forbindelsen blir sterkere og viktigere jo mer omfattende og grovt lovbruddet er. Derfor er det av stor betydning at politiet er i stand til å avdekke de kriminelle pengestrømmene og hvordan midlene forvandles og flyttes fra svart til hvit økonomisk sone. Både norske og internasjonale trender peker i retning av at økonomisk kriminalitet og tradisjonelt organisert kriminalitet blir knyttet tettere sammen.
I et slikt perspektiv er det nedslående å se at norsk politi og påtalemyndighet er så svake på lovbrudd som knyttes til hvitvasking. Nå foreligger en rapport som dokumenterer dette. Den svenske jussprofessoren Dan Magnusson har på oppdrag fra Politidirektoratet gått gjennom alle saker ved Oslo politikammer som ble avsluttet i 2012, og der straffelovens bestemmelser om hvitvasking og heleri var en del av sakskomplekset. Gjennomgangen ender i en knusende konklusjon: Verken bostyrere, påtalemyndigheten eller politiet makter å identifisere og etterforske hvitvasking. Tingretten ser heller ikke ut til å ha noen ambisjon om å løfte fram hvitvasking som en forbrytelse som bør få en allmennpreventiv effekt.
Situasjonen er verst i politiet. Under gjennomgangen fant den svenske professoren at hoveddelene av sakene befinner seg i «småtyvenes og misbrukernes marked», og ikke i organiserte kriminalitet eller i vinningslovbruddene. Oslo politidistrikt avsluttet i 2012 bare en anmeldelse som angikk økonomisk kriminalitet, og den ble henlagt.
Rapporten har sine begrensninger. Den omfatter en tredel av de strafferettslige oppfølgingen av heleri og hvitvasking i Norge. Økokrims innsats på området er ikke med. Likevel kan det ikke være tvil om at rapporten er et tydelig varsko om alvorlige svakheter i politi og påtalemyndighet. Hvitvasking er noe mer enn å forvandle status på økonomiske midler. Metodene som brukes krever omfattende systemer for lovbrudd i virksomheter som ellers er utenfor den kriminelle sfæren. Ulike bransjer er spesielt utsatt, særlig bygg og anlegg, restaurant-, bil-, renholds-, finans- og eiendomsbransjen. Ofte vil hvitvaskingen medføre korrupsjon. Problemet er en akutt påminnelse om at politiet må forbedre seg på flere områder enn beredskap. Her har justisminister Anders Anundsen en god mulighet til å vise handlekraft.
Comments
Post a Comment