KNYTTET BÅND: Marcel Leliënhof måtte jobbe med noen av sine egne
fordommer, da han fikk innpass hos Hells Angels. Her i sofaen på Eikerstua
med HA-medlemmet Svein. Foto: SVEN-ERIK RØED
De er mystiske, går i like skinnvester og kjører digre sykler med lange gafler. De er forbundet med kriminalitet og erklært som en betydelig samfunnsfiende.
Alle har en mening om dem, men det er få som slippes inn.
Den kjente fotografen Marcel Leliënhof har alltid vært interessert i subkulturer. Han hadde et brennende ønske om å vise at det myteomspunne HA-miljøet er mye mer enn den lille fliken vi får inntrykk av via media.
– Hells Angels er vanskelig å svelge for mange. Det er ingen tvil om at flere medlemmer er straffedømt for ulik kriminalitet. Men det er bare én side av miljøet. Jeg er ikke ute etter å dømme eller fordømme. Jeg ønsker bare gi folk et bredere bilde. Dette er vanlige mennesker som lever, jobber, gifter seg og dør, sier Marcel.
Vanskelig beslutning
Ved siden av ham i skinnsofaen på Eikerstua i Øvre Eiker–Drammen HAs lokaler sitter Svein og nikker.
Både han og resten av HA Norge var usikre på om de ville slippe den kjente fotografen inn på seg. HA brukte tre år på å bestemme seg.
Disse årene benyttet Marcel til å dukke inn i motorklubbens lange og brokete historie.
Til slutt fikk Marcel svaret han ønsket.
For første gang fikk en fotograf og en forfatter fritt innsyn de ni norske HA-klubbenes indre liv.
De siste fem årene har Marcel, og etter hvert forfatteren Hugo Lauritz Jenssen, deltatt på HAs fester, treff, møtt dem i fengsel, i bryllup og begravelser.
– Det var en stor tillitserklæring å la meg slippe inn. Men jeg må innrømme at det var tungt i starten. Jeg måtte jobbe en del for å myke dem opp. Men mot slutten ble jeg som et fast inventar. Det er da man får de virkelig gode bildene og historiene, sier Marcel, mens øynene lyser av engasjement.
Om Marcel syns prosessen var tung, var den nok enda tyngre for medlemmene i det lukkede klubbmiljøet.
– Det var absolutt en prosess for oss, på lik linje som for Marcel. Men det grodde seg på en måte til, sier Svein og smiler mens han stumper røyken.
Brorskapet
Lukten av gryterett begynner å bre seg i det 1000 kvadratmeter store klubbhuset. Skinnet fra stearinlysene blir reflektert i bildene på veggene. Bilder av en rekke HA chapter rundt omkring i verden. Det vitner om samhørigheten disse karene føler. Det maskuline brorskapet som er så viktig.
– I samfunnet ellers er det ofte meg, meg, meg og mine. Alle er vi individualister og egoister av natur. Men her må du tenke kollektivt. Her må du være ærlig og redelig. Er du det, finnes det et hav av forståelse når du tråkker feil. Hells Angels er jo ikke noe teselskap. Men jeg vil si at klubben er en sunn greie for kropp og sjel, sier Svein.
Selv om miljøet er maskulint, er klubblokalene ikke det. Det digre klubbhuset er preget av en varm atmosfære og gjestene blir mottatt med smil og latter.
Veggene prydes av samtidskunst, som en av medlemmene står bak, men også kronhjorter og plomberte maskinpistoler.
Det er tydelig at det er en mangfoldig, men også sammensveiset gjeng som har tilhold i Eikerstua.
Kriminell organisasjon
Kripos hevder i en rapport at 120 Hells Angels-medlemmer er domfelt over 400 ganger. Politiet mener tallene er med på å bevise at MC-klubben er en kriminell organisasjon.
Bjørn Furuheim, leder for etterretningsavdelingen ved Søndre Buskerud politidistrikt, har jobbet tett på MC-miljøene i mange år.
– Vi kan dokumentere at mange HA-medlemmer er dømt for ulik kriminalitet. Jeg sier ikke dermed at alle HA-medlemmer er kriminelle, sier Furuheim som ikke ønsker å kommentere boken.
I dag lanseres Leliënhof og Jenssens bok om HAs indre liv.
Og Marcel er stolt av det han har fått til.
– Jeg syns det er blitt en jækla fin bok. Jeg har også lært veldig mye på disse årene og føler jeg har blitt en bedre fotograf, sier Marcel og sier at han er svært spent på hvordan boken blir mottatt. Svein nikker.
– Vi er nok like spent. Spent på om det var verdt det.
Comments
Post a Comment