Filmene om den mildt sagt skyteglade Corleone-familien har begeistret og ergret filmelskere i over 40 år. Den første Gudfaren- filmen (1972) fikk strålende kritikker og belønnet med hele tre Oscar-statuer. Allerede to år senere skulle regissør Francis Ford Coppolas toppe seg selv.
20.desember for 40 år siden kom Gudfaren II på kino. Her møter vi igjen Don Vitos sønn Michael (Al Pacino) idet han forsøker å utvide«familieforetaket». Filmen rommer flere tilbakeblikk til epoken som skildres i den første Gudfaren-filmen, men handlingen er primært lagt til New York og Cuba. Marlon Brando spiller familiens overhode, Vito Corleone, mens den unge Vito gestaltes av Robert de Niro. Begge skuespillerne er for øvrig de eneste i filmhistorien som har fått Oscar får å ha tolket den samme rollefiguren.
I anledning filmens 40-årsdag kaller The Guardian filmen ikke bare utgivelsesårets, heller ikke tiårets, men siste halvdel av det 19. århundres aller beste film.
Et mesterverk, altså.
1. Skulle ha skrevet bedre bøker
Mario Puzo skrev bøkene som Coppola baserte filmene på. Puzo som døde i 1999 ble født i bydelen Hell's Kitchen på vestsiden av Manhattan. Det ble lenge antatt at Puzo hadde førsthåndskjennskap til mafiafamiliene, men selv innrømmet han noe beskjemmet at alt han skrev stammet fra research, og at han aldri hadde møtt noen ekte mafiamedlemmer før etter at boken kom ut.
Ifølge NY Times skal Puzo ha angret på at han ikke gjorde seg mer flid med bøkene. Hva visste han vel om at han skulle bli en av verdens mest berømte og rike forfattere?
2. Et feiltrinn å lage Gudfaren II
«The final chapter», kaller den dype stemmen i traileren til Gudfaren 2. Årsaken kan være at Francis Ford Coppola tross kritikernes begeistring og en Oscar for beste regi, skal ha angret på at han laget en oppfølger til Gudfaren (1972). Kjendisnettstedet TMZ.com kunne i 2011 melde at Coppola angret på at han lagde oppfølgeren. I et klipp der regissøren følges av en kameramann hører man han si at det var et feiltrinn å lage Gudfaren 2 og 3.
3. Den beste toern
Filmhistorien vitner om et skarp skepsis til oppfølgere. I alle fall er det bare Gudfaren II og Ringenes Herre: Atter en konge som i likhet med sine respektive forgjengere har fått Oscar. «Gudfaren II er den beste filmen og en sjeldenhet. Det er en nummer to film som er bedre enn den første, og det er ytterst sjelden at det forekommer», forteller Aftenpostens tidligere filmanmelder Per Haddal.
«Gudfaren er en mektig slektssaga, organisert av forfatteren Mario Puzo og Coppola, italienere til benet. De legger størst vekt på det som vi vel kjenner best og kanskje interesserer oss aller mest, familie, italiensk mafia, også i USA, er organisert i familier. Med de lojalitetsbånd og konflikter som finnes i familiekonstellasjonene,» sier Haddal.
Haddal som har intervjuet Francis Ford Coppola ved minst to ulike anledninger, mener å huske at regissøren også hadde Gudfaren II som sin favoritt. Når vi forteller at han skal ha angret på oppfølgerne, svarer Haddal kontant: «Da tror jeg han mener nummer tre, for den er klart svakere enn de to første. Men bevare meg vel, nummer én er en strålende film som hever seg over det meste. Den er en bauta i amerikansk film,» sier Haddal som gjerne ser filmene om igjen.
4. It's all connected
Robert De Niro prøvespilte til en rolle i originalen fra 1974. På YouTube kan du se Niros audition-taper hvor han prøver seg på rollen som Sonny Corleone. Rollen gikk til James Caan, som også spiller i oppfølgeren. Riktignok i et tilbakeblikk. En meget ung Sylvester Stallone skal ifølge Imdb.com også ha forsøkt å lande rollene som Paulie Gatto eller Carlo Rizzi, men fikk ingen av dem. Senere skulle Stallone pussig nok spille med Talia Shire i Rocky (1976). Shire spiller Connie Corleone i Gudfaren II og er for øvrig søsteren til Francis Ford Coppola.
5. Sicilianske aner
Både Al Pacino og Robert De Niro fikk mye ros for at de snakket siciliansk i Gudfaren II. Mens Robert De Niro både har tysk, irsk, italiensk og britisk opphav, utvandret Al Pacinos besteforeldre i likhet med Corleone-familien fra Sicilia. Italienske Pellegrino Riccardi er bosatt i Norge, og selv stor fan av Gudfaren-trilogien og forteller at han selv vokste opp med å snakke napolitansk.
«Disse dialektene fra Sør-Italia kan betraktes som egne språk. Min napolitanske tante ble gift med en fra Sicilia, så jeg hørte siciliansk hele tiden som barn. Jeg skjønte vel 50 prosent av det som hun sa til meg, så annerledes var det fra språket fra Napoli.» Han er sikker på at Pacino og De Niro øvde mye på sine italienske replikker.
«De hadde nok et fortrinn. Spesielt Robert De Niro som vokste opp i en italiensk bydel. Merk deg hvor mye mer De Niro snakker siciliansk enn Pacino. Det er kanskje fordi han imponerte Coppola med språkferdighetene sine?» spør Riccardi. Og føyer til en noe sjokkartet trivia for de som måtte tro at selveste Don Corleone, altså Marlon Brando, også hadde italiensk opphav. Det hadde han ikke.
Vurdér selv: De Niro snakker italiensk
6. Komiske feil i filmene
Verdens ledende forsker på det vi kaller mafiaen, John Dickie, har uttalt i et intervju at Puzos dårlig skrevede bøker og filmer tar feil på veldig mange plan og meget komisk vis. Bøkene faller for myten om at det er eldgammel kultur i Sør-Italia som beskytter seg selv ved å forme en enhet som kaller seg mafiaen.
«Jeg møtte Dickie i Fredrikstad i høst, og han var mildt sagt irritert over at vi som kultur romantiserte kriminelle og forbrytere gjennom Gudfaren, Sopranos, Goodfellas, osv. når disse figurene faktisk i stedet er med på å ruinere et helt land (Italia),» forteller filmviter Brita Møystad Engseth. Hun er enig med Dickie, men mener likevel Gudfaren II er et filmhistorisk must.
«Sammen med Gudfaren I danner filmen grunnlaget for hvordan vi innbiller oss at italiensk organisert kriminalitet er, samt de verkene som alle mafiafilmer etterpå står på skuldrene av. Ingen av vår egen samtids mest populære produksjoner, Goodfellas, Casino, Sopranos, Analyze This, osv. gir mening uten Gudfaren-filmene.
7. Lønn i himmelen
Filmstudioet skal ikke ha vært overbevist om at den relativt ukjente Al Pacino skulle spille rollen som Michael Corleone. Men Coppola insisterte og fikk viljen sin. Pacino var et ukjent navn, og innkasserte derfor bare 35.000 dollar for den første Gudfaren-filmen. Som verdensberømt skuespiller kunne Pacino kreve 600.000 dollar for sin rolle som Michael. Det er en økning på 1614 prosent.
Pacino ble Oscar-nominert i kategorien «beste hovedrolle», men vant ikke. Robert De Niro vant for beste birolle. Ellers mottok filmen 11 nominasjoner, og seks priser. Beste regi?
Francis Ford Coppola.
20.desember for 40 år siden kom Gudfaren II på kino. Her møter vi igjen Don Vitos sønn Michael (Al Pacino) idet han forsøker å utvide«familieforetaket». Filmen rommer flere tilbakeblikk til epoken som skildres i den første Gudfaren-filmen, men handlingen er primært lagt til New York og Cuba. Marlon Brando spiller familiens overhode, Vito Corleone, mens den unge Vito gestaltes av Robert de Niro. Begge skuespillerne er for øvrig de eneste i filmhistorien som har fått Oscar får å ha tolket den samme rollefiguren.
I anledning filmens 40-årsdag kaller The Guardian filmen ikke bare utgivelsesårets, heller ikke tiårets, men siste halvdel av det 19. århundres aller beste film.
Et mesterverk, altså.
1. Skulle ha skrevet bedre bøker
Mario Puzo skrev bøkene som Coppola baserte filmene på. Puzo som døde i 1999 ble født i bydelen Hell's Kitchen på vestsiden av Manhattan. Det ble lenge antatt at Puzo hadde førsthåndskjennskap til mafiafamiliene, men selv innrømmet han noe beskjemmet at alt han skrev stammet fra research, og at han aldri hadde møtt noen ekte mafiamedlemmer før etter at boken kom ut.
Ifølge NY Times skal Puzo ha angret på at han ikke gjorde seg mer flid med bøkene. Hva visste han vel om at han skulle bli en av verdens mest berømte og rike forfattere?
2. Et feiltrinn å lage Gudfaren II
«The final chapter», kaller den dype stemmen i traileren til Gudfaren 2. Årsaken kan være at Francis Ford Coppola tross kritikernes begeistring og en Oscar for beste regi, skal ha angret på at han laget en oppfølger til Gudfaren (1972). Kjendisnettstedet TMZ.com kunne i 2011 melde at Coppola angret på at han lagde oppfølgeren. I et klipp der regissøren følges av en kameramann hører man han si at det var et feiltrinn å lage Gudfaren 2 og 3.
3. Den beste toern
Filmhistorien vitner om et skarp skepsis til oppfølgere. I alle fall er det bare Gudfaren II og Ringenes Herre: Atter en konge som i likhet med sine respektive forgjengere har fått Oscar. «Gudfaren II er den beste filmen og en sjeldenhet. Det er en nummer to film som er bedre enn den første, og det er ytterst sjelden at det forekommer», forteller Aftenpostens tidligere filmanmelder Per Haddal.
«Gudfaren er en mektig slektssaga, organisert av forfatteren Mario Puzo og Coppola, italienere til benet. De legger størst vekt på det som vi vel kjenner best og kanskje interesserer oss aller mest, familie, italiensk mafia, også i USA, er organisert i familier. Med de lojalitetsbånd og konflikter som finnes i familiekonstellasjonene,» sier Haddal.
Haddal som har intervjuet Francis Ford Coppola ved minst to ulike anledninger, mener å huske at regissøren også hadde Gudfaren II som sin favoritt. Når vi forteller at han skal ha angret på oppfølgerne, svarer Haddal kontant: «Da tror jeg han mener nummer tre, for den er klart svakere enn de to første. Men bevare meg vel, nummer én er en strålende film som hever seg over det meste. Den er en bauta i amerikansk film,» sier Haddal som gjerne ser filmene om igjen.
På YouTube kan man se audition-tapene til Robert De Niro. Han fikk ikke en rolle i den første Gudfaren-filmen, men det gjorde han i oppfølgeren.
Robert De Niro prøvespilte til en rolle i originalen fra 1974. På YouTube kan du se Niros audition-taper hvor han prøver seg på rollen som Sonny Corleone. Rollen gikk til James Caan, som også spiller i oppfølgeren. Riktignok i et tilbakeblikk. En meget ung Sylvester Stallone skal ifølge Imdb.com også ha forsøkt å lande rollene som Paulie Gatto eller Carlo Rizzi, men fikk ingen av dem. Senere skulle Stallone pussig nok spille med Talia Shire i Rocky (1976). Shire spiller Connie Corleone i Gudfaren II og er for øvrig søsteren til Francis Ford Coppola.
Al Pacino og Robert De Niro var sammen med Marlon Brando stjernene i Gudfaren-trilogien. Her er sammen på en premiere flere år senere.
Både Al Pacino og Robert De Niro fikk mye ros for at de snakket siciliansk i Gudfaren II. Mens Robert De Niro både har tysk, irsk, italiensk og britisk opphav, utvandret Al Pacinos besteforeldre i likhet med Corleone-familien fra Sicilia. Italienske Pellegrino Riccardi er bosatt i Norge, og selv stor fan av Gudfaren-trilogien og forteller at han selv vokste opp med å snakke napolitansk.
«Disse dialektene fra Sør-Italia kan betraktes som egne språk. Min napolitanske tante ble gift med en fra Sicilia, så jeg hørte siciliansk hele tiden som barn. Jeg skjønte vel 50 prosent av det som hun sa til meg, så annerledes var det fra språket fra Napoli.» Han er sikker på at Pacino og De Niro øvde mye på sine italienske replikker.
«De hadde nok et fortrinn. Spesielt Robert De Niro som vokste opp i en italiensk bydel. Merk deg hvor mye mer De Niro snakker siciliansk enn Pacino. Det er kanskje fordi han imponerte Coppola med språkferdighetene sine?» spør Riccardi. Og føyer til en noe sjokkartet trivia for de som måtte tro at selveste Don Corleone, altså Marlon Brando, også hadde italiensk opphav. Det hadde han ikke.
Vurdér selv: De Niro snakker italiensk
6. Komiske feil i filmene
Verdens ledende forsker på det vi kaller mafiaen, John Dickie, har uttalt i et intervju at Puzos dårlig skrevede bøker og filmer tar feil på veldig mange plan og meget komisk vis. Bøkene faller for myten om at det er eldgammel kultur i Sør-Italia som beskytter seg selv ved å forme en enhet som kaller seg mafiaen.
«Jeg møtte Dickie i Fredrikstad i høst, og han var mildt sagt irritert over at vi som kultur romantiserte kriminelle og forbrytere gjennom Gudfaren, Sopranos, Goodfellas, osv. når disse figurene faktisk i stedet er med på å ruinere et helt land (Italia),» forteller filmviter Brita Møystad Engseth. Hun er enig med Dickie, men mener likevel Gudfaren II er et filmhistorisk must.
«Sammen med Gudfaren I danner filmen grunnlaget for hvordan vi innbiller oss at italiensk organisert kriminalitet er, samt de verkene som alle mafiafilmer etterpå står på skuldrene av. Ingen av vår egen samtids mest populære produksjoner, Goodfellas, Casino, Sopranos, Analyze This, osv. gir mening uten Gudfaren-filmene.
Pacino var et ukjent navn, og innkasserte derfor bare 35.000 dollar for den første Gudfaren-filmen.
Filmstudioet skal ikke ha vært overbevist om at den relativt ukjente Al Pacino skulle spille rollen som Michael Corleone. Men Coppola insisterte og fikk viljen sin. Pacino var et ukjent navn, og innkasserte derfor bare 35.000 dollar for den første Gudfaren-filmen. Som verdensberømt skuespiller kunne Pacino kreve 600.000 dollar for sin rolle som Michael. Det er en økning på 1614 prosent.
Pacino ble Oscar-nominert i kategorien «beste hovedrolle», men vant ikke. Robert De Niro vant for beste birolle. Ellers mottok filmen 11 nominasjoner, og seks priser. Beste regi?
Francis Ford Coppola.
Comments
Post a Comment