Vil gi politiet makt over mobilnettet

I en høring om ny lovgivning foreslår Justis- og Samferdselsdepartementet store utvidelser av politiets mulighet til å blokkere mobil- og radiosignaler og sette opp falske basestasjoner for mobiltelefoner.

Departementene ledes av to Frp-statsråder, henholdsvis Anders Anundsen og Ketil Solvik Olsen.

Lovforslaget gjelder «mobilregulerte soner», geografiske områder der politiet kan ha full kontroll på det de ønsker av radio- og mobiltrafikk som går inn og ut av området.

Den teknologiske utviklingen de siste årene har gjort både blokkering og overvåking av signaler lettere, og utstyret billigere.

I dag er hovedregelen at en domstol skal godkjenne overvåking. I forslaget skal politimestere, og operasjonsleder ved behov, kunne avgjøre om overvåking eller blokkering av signaler skal igangsettes. Politiet behøver ikke ha konkrete mistenkte.

Vide fullmakter

I høringsbrevet foreslås det to alternative lovendringer. Det ene et at politiet kan lage mobilregulerte soner i alle tilfeller der de vil forebygge eller etterforske lovbrudd på med strafferamme fra tre år og oppover. Departementet foreslår også at politiet kan ta i bruk virkemidlene i følgende scenarioer:

• forebygge og stanse alvorlige ordensforstyrrelser
• pågripelser og ransakinger
• når det er nødvendig for å beskytte liv og helse
• ansamlinger av mennesker som kan ende med vold
• grove trusler
• bruk av droner
• ulovlig omgang med våpen med strafferamme under tre år
• for å iverksette andre politioperative tiltak

Jamming

En hovedendring som foreslås er å gi politiet anledning til å jamme den elektroniske kommunikasjonen i et område.

«Forslaget innebærer at det for eksempel vil være adgang til å hindre offentlig mobilkommunikasjonssystemer i å virke (jamme) og å kunne identifisere identiteten til kommunikasjonsutstyret», heter det i forslaget.

Departementene innser at jamming ikke er uten umiddelbare ulemper:

«Jamming av mobilnettet vil for eksempel innebære at det ikke er mulig å foreta nødanrop, utløse voldsalarmer og overføre brann- og innbruddsalarm via mobilnettet innenfor det geografiske området i det tidsrommet jammingen finner sted».

- Betenkelig

Advokater, aktivister og ikt-eksperter reagerer kraftig på departementets forlag.

- Det er store kunnskapshull. Det er nesten ikke noe empirisk grunnlag for høringsinstansene for å si noen om hvordan de fullmaktene de har i dag, som kom i fjor, fungerer. Og derfor vet vi ikke om det er behov for å utvide dem, sier advokat Jon Wessel-Aas til Dagbladet.

Wessel Aas har ytringsfrihet, personvern og menneskerettigheter som spesialområde.

- Det er betenkelig å åpne for dette utenfor det straffeprosessuelle sporet, i ren forebyggende virksomhet. Det vil si uten krav om konkret mistanke og uten domstolers godkjenning på forhånd, sier Wessel-Aas.

- Politistater

IKT-Norge reagerer også på forslagene fra Justis- og Samferdselsdepartementet.

- Det er klart at politi og rettsstaten må kunne benytte seg av slike metoder, men det må foregå på en måte som ikke skader tilliten til de digitale tjenestene og til myndighetene som skal bruke virkemidlene, sier direktør for nye medier i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse.

- Forslaget fra Justisdepartementet er jo nettopp den typen lovverk politistater har. Men det handler om hvordan man bruker det i praksis. Skal dette være virkemidler politiet kan bruke, så må de være forsiktige. Det er et stort problem at slike tiltak skal kunne avgjøres av politiemester og operasjonsleder. Politet må gå via rettsvesenet og det må rapporteres og loggføres. 

- Justisministeren bør tenke på at dersom tilliten blant folk synker, så vil det føre til flere tungt krypterte tjenester og at den informasjonen politiet ønsker, blir vanskeligere tilgjengelig, Waterhouse.

Han roper varsko for personvernet, dersom lovforslagene i høringsbrevet går gjennom.

- Det foreslåtte lovverket sier i praksis at politiet kan høre på en samtale når de føler behov for det. Og sånn kan vi ikke ha det. Både av hensyn til de som eier nettet de skal bryte seg inn i og av hensynet til personvernet til dem som blir overvåket.

Frykter for breddemobilisering

Under flere store demonstrasjoner de siste årene, har små voldelige grupper møtt opp og utfordret politiet eller brukt vold. Norges Fredsråd frykter lovverket vil gjøre at folk vil slutte å komme i demonstrasjoner fordi elektronisk overvåking av et lite mindretall rammer alle som er tilstede.

- Vi har gode erfaringer med politi og andre myndigheter i de demonstrasjonene vi arrangerer i dag. Men med et slikt lovverk kan det bli for enkelt å benytte overvåking i situasjoner der det kunne vært unngått. Man bør etterspørre klarere definisjoner fra departementet, sier daglig leder Hedda Langemyr til Dagbladet.

- Et slik lovverk kan ødelegge for breddemobilisering, fordi folk vil ta høyde for at de blir overvåket om de møter opp på markeringer og demonstrasjoner. Også arrangørene kan bli usikre på om de vil mobilisere folk, sier Langemyr.

Flere uklarheter

Dagbladet har bedt Justisdepartementet om å presisere flere deler av høringsbrevet. Departementets kommunikasjonsavdeling har flere ganger avslått å sette Dagbladet i kontakt med fagpersoner som kan kommentere innholdet i dokumentet.

Blant annet gjelder det bruken av ordet «opptøyer». «Typisk vil dette gjelde ved store ulovlige organiserte opptøyer med potensielt voldelige utfall hvor det er helt nødvendig å kunne iverksette tiltak for å sikre liv og helse og verdier av stor samfunnsmessig betydning»

«Opptøyer» beskriver i seg selv noe som er voldelig, og Dagbladet har spurt departementet om man har ment ansamlinger av mennesker eller demonstrasjoner, som kan ende med voldsbruk.

- Vi vil ikke gå inn i en diskusjon om definisjonen av opptøyer. Men det kan man spille inn i høringssvar, sier kommuniksjonsrådgiver Trond Øvstedal.

Dagbladet har snakket med politiet i Oslo om høringsforslaget. Etter det Dagbladet forstår er det seksjon for organisert kriminalitet hos Oslopolitiet som for en stor del skal svare på høringsforslaget, men de ønsker på nåværende tidspunkt ikke å diskutere hvordan de vil stille seg til de foreslåtte lovendringene.

- Bremsene er av

- Det er en trend at man i stadig økende grad kriminaliserer og etterforsker forberedelseshandlinger. Nå er bremsene av, sier Heidi Mork Lomell, leder ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitet i Oslo.

- Generelt velger folk trygghet framfor frihet. Det er fordi de tenker at det er andres frihet de ofrer, for å sikre sin egen trygghet. De tror at de selv vil gå fri fra overvåkingen, mens bare andre rammes, sier Lomell til Dagbladet.

- Men det stemmer ikke alltid. I situasjoner som demonstrasjoner er det ikke alltid så lett for politiet å på forhånd skille mellom hva som er eller kan utvikle seg til å bli lovlig og ulovlig og hvem som da bør rammes av overvåking og etterforskning.