Forebygging mot gjengkriminalitet virker

Oslo er bedre rustet til å møte utfordringer knyttet til kriminalitet blant barn og unge

enn for 15–20 år siden, skriver kronikkforfatterne. Bildet viser mange interesserte

som samlet seg utenfor Oslo tinghus under et fengslingsmøte etter drapet på en

gjengleder i Young Guns i 2009.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

På slutten av 1990-tallet og de første årene inn i 2000-tallet var «kriminelle ungdomsgjenger» et tema i pressen, politiet og i miljøer som befattet seg med kriminalitetsforebygging i Oslo.
Selv om vi av og til hører om gjengoppgjør i mediene, har denne typen kriminalitet nærmest blitt borte blant ungdommer under 18 år i Oslo.

Ungdomsgjenger får ikke fotfeste

Ser vi tilbake til tiden rundt årtusenskiftet var det åpne konflikter mellom ulike ungdomsgjenger i Oslo. Oslo politidistrikt opprettet på denne tiden et eget prosjekt rettet mot disse gjengene. Siden den gang har vi sett en jevn nedgang i den registrerte barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo. Typisk gruppekriminalitet som ran, skjer langt sjeldnere blant unge under 18 år nå enn den gang.

Mye tyder på at en stadig større del av Oslos ungdom unngår å havne i problemer knyttet til rus og kriminalitet.

Mye tyder på at en stadig større del av Oslos ungdom unngår å havne i problemer knyttet til rus og kriminalitet. I tillegg har de unges sosiale liv forandret seg, inkludert deres måter å begå lovbrudd på.
Våren 2013 var det riktignok en periode hvor flere unge gjerningspersoner ble anmeldt for ran. Selv om ranene ble utført av flere unge sammen, og mange var involvert i en rekke ulike ran, dreide det seg her om unge som var knyttet direkte eller indirekte sammen i løsere nettverk. Dette var det nærmeste politiet kom når det gjaldt avdekking av etablerte «kriminelle ungdomsgjenger» i Oslo i 2013. Heller ikke i 2014 har vi sett at slike ungdomsgjenger har blitt etablert, selv om vi vet at noen unge trekkes til nettverk med lav terskel for kriminalitet og med potensial for konflikter.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter

Følger nøye med ungdomsmiljøene

Oslo er ikke alene om å se nedgang i barne- og ungdomskriminaliteten. Samtidig er Oslo nå bedre rustet til å møte utfordringer knyttet til kriminalitet blant barn og unge, enn for 15–20 år siden.
Dette var avgjørende for å kunne gripe inn raskt under den såkalte «ransbølgen» i 2013. Politiet hadde kontinuerlig fulgt med på utviklingen i barne- og ungdomskriminaliteten, og kunne raskt se forbindelser mellom ulike hendelser og involverte personer. Ikke minst var det viktig at politiet og kommunen hadde et godt etablert samarbeid for å kunne sette inn tiltak raskt. De unge ranerne ble stoppet, fikk ulike former for oppfølging og antallet ran med unge gjerningspersoner gikk ned til et rekordlavt tall i løpet av 2014.

Mange øyer og ører kan fange opp unge i faresonen, og vite hva som rører seg i barne- og ungdomsmiljøene.

Gjennom SaLTo, (Sammen lager vi et trygt Oslo) forpliktes Oslo kommune og Oslo politidistrikt til å samarbeide tett og kontinuerlig. Andre statlige etater trekkes inn ved behov som NAV, konfliktrådet, kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten. Det gjør at mange øyer og ører kan fange opp unge i faresonen, og vite hva som rører seg i barne- og ungdomsmiljøene.
Samarbeidsnettverket fokuserer både på miljøer og enkeltpersoner, og utarbeider årlige rapporter over registrert kriminalitet blant denne aldersgruppen. Politiets forebyggende enheter er ute og treffer ungdom på skolene og i fritiden. Samtidig holder de oversikt over hvilke unge som registreres med lovbrudd en eller flere ganger. Unge gjengangere blir fulgt ekstra nøye med tett oppfølging. Nettopp denne målrettede jobbingen kan på sikt også gi gevinst i form av redusert rekruttering til belastede miljøer.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook

Unge voksne – en særlig utfordring

SaLTo favner både barn, ungdommer og unge voksne. De aller fleste av disse har ikke behov for korrigering fra offentlige støtte- og/eller kontrollfunksjoner. Hvem er da de unge som trenger dette? Svaret er sammensatt og komplekst.
Det finnes ingen fasit verken på dem som ikke har behov eller de som har slike behov. Man ser imidlertid at noen faktorer som sosial, kulturell og økonomisk kapital kan virke inn. Fravær av voksenpersoner og løs tilknytning til skole eller arbeidsliv spiller også inn.

Målrettet jobbing kan på sikt gi gevinst i form av redusert rekruttering til belastede miljøer.

Fra politiets ståsted er det de med gjentatte lovbrudd, gjengangerne, det knyttes sterkest bekymring til. Vi ser at dette i all hovedsak dreier seg om gutter og at de er norske statsborgere. Imidlertid ser vi en stor utskiftning fra år til år med tanke på hvem som begår gjentatte lovbrudd. Over halvparten av de med fire eller flere straffbare forhold i Oslo i 2014 var ikke registrert med straffbart forhold året før.

• LES MER: Politiet etter gjengoppgjøret: – Oslo er en veldig trygg by
• LES MER: Politiet etter gjengoppgjøret: – Oslo er en veldig trygg by

Forebygging hjelper

Både politiet og SaLTo følger godt med for å fange opp unge under 18 år før de involveres i kriminalitet. Årene etter man har blitt myndig, og dermed ansees som voksen, virker utfordrende for mange. Nedgangen i registrert kriminalitet hos den yngre aldersgruppen, finner vi ikke her.

Fra politiets ståsted er det de med gjentatte lovbrudd det knyttes sterkest bekymring til.

SaLTo jobber derfor med å utvikle bedre modeller for samarbeid og tiltak rettet spesifikt mot unge mellom 18–22 år. Tiltak som skal forebygge kriminalitet i nettverk skal også settes inn på tvers av aldersgruppene. SaLTo har også utarbeidet en egen handlingsplan mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme, kriminalitetsformer som ofte forekommer i grupper.
Vi har stor tro på at vi kan unngå at kriminelle ungdomsgjenger får fotfeste i Oslo gjennom å samarbeide systematisk og tett på Oslos unge innbyggere.