Af Michael Ali.
I forbindelse med mini dokumentaren "Pakkis" og VG helg reportasjen som kommer førstkommende helg så ønsker jeg å dele noen tanker. Det at dokumentaren er blitt... valgt å kalles "Pakkis" i samtykket med meg er for at det er ett "tema" i mini dokumentaren som omhandler også rasisme. Samt ordet "Pakkis" er nettopp kun bare ett ord inntil du og jeg velger å gi det ordet en mening.
Ingen hemmelighet at navnet på dokumentaren er bevisst valgt for å provosere også. Sette søkelys på rasisme og mobbing. For meg betyr det ikke at jeg synes det er ett ord som er greit å bruke, tvert om. Det ordet preget meg som liten og gjorde det lite greit for meg i min oppvekst noe som jeg mener kommer frem i dokumentaren.
Hvorfor velger jeg å stå frem i media og blottlegge meg slik jeg til de grader gjør i dokumentaren og artikkelen? Jeg står frem for jeg oppriktig ønsker å gjøre en forskjell i samfunnet og sette søkelyset på rasisme, mobbing, vold og dop avhengighet. I 2012 da jeg sto frem i VG ble jeg ettertid kontaktet av spesielt mange fortvilte foreldre der ute i vårt samfunn som spurte meg om råd i forbindelse med at en sønn eller en datter befant seg i ett destruktivt miljø.
Jeg ble mildt sagt overrasket over alle som tok kontakt. Jeg er ikke utdannet noe terapeut eller noe slags, og hadde ingen "fasit" jeg kunne gi dem, men basert på min egen erfaring gav jeg råd med det forbehold at de råd var som sagt var basert utifra min erfaring. Etterspørselen var større enn jeg kunne besvare og henviste mange til andre dyktige fagfolk jeg hadde kontakt med og som jeg selv i min reise ut av helvete hadde benyttet meg av.
Jeg ble bevisst på hvor mange tusenvis av pårørende det er der ute i vårt samfunn som sin stemme ikke blir hørt eller de ikke vet hvor dem skal henvise seg til. Det var mange sensitive spørsmål som kunne medføre fengselsstraff/konsekvenser for den de var glad i og derfor var dem nølende med å kontakte politiet pga de ønsker ikke sin kjære enda mere "problemer". Mange beskrev at sønnen/datter også var tilknyttet tunge kriminelle miljøer som dem fryktet represalier fra vis dem som pårørende foretok seg noe på vegne av sitt barn.
Helt jævelig. Helt bedritent jævlig er det. Slik lever mange tusen pårørende/familier/ kjærester, der ute i vårt samfunn.Disse menneskene drar på jobb, noen er sykemeldte, men dem lever i frykt hver eneste jævla dag pga en dem er glad i eller er tilknyttet til lever/fører ett destruktivt liv. Hvem hører dems stemme?
Ironien slo meg og jeg reflekterte mere og mere på mine egne foreldre/familie? Hvordan hadde de hatt det med meg, en sønn som var gjengmedlem, rusmisbruker? Det bestemte jeg meg å gjøre noe med. Se mini dokumentaren på VG TV.
Jeg snakker videre om min egen fortid og historie i VG helg artikkelen og deler mere enn jeg tidligere har gjort. Ikke om gjengmedlemmene eller de som er i miljøet. Selv om jeg valgte å forlate miljøet så tar jeg ansvar for mitt og det jeg har gjort gradvis disse årene.
Det samme håper jeg de andre som er i disse miljøene velger å gjøre, vis den tid kommer og dem velger å forlate det destruktive, noe jeg håper jeg kan være med på bane en vei for med å stå frem slik jeg gjør. At veien blir lettere for dem å trekke seg ut og forlate miljøet. For den er hard nok som den er.
Jeg snakker til de grader åpenhjertig i VG helg på lørdag om meg selv og mine valg, samt hvordan jeg hadde det som rusmisbruker, voldsutøver. Jeg håper dokumentaren og artikkelen kan så noen frø der ute til dem som lever det destruktive liv og at det med tid kan bidra til noe positivt for andre.
Jeg ville vært dum vis jeg ikke som far tenkte igjennom konsekvenser og scenarioer i forbindelse mine media opptredener. Jeg er med på å prøver å stanse rekruttering til disse gjeng/bande miljøene. Det er historisk sett lite populært.
Jeg gjør dette også for mine egne to barn. Håper dem vil en dag være stolt av pappaen sin og se at jeg ønsket å gjøre en forskjell for andre, gjøre opp for meg for det jeg har gjort av ondskap og ikke minst, de to er min grunn til at du nå leser dette.
Håper at artikkel og dokumentaren kan bidra der det enn trengs. Takk til deg for at du leste dette.
Ingen kraft er sterkere enn kjærlighet ❤❤
Hvorfor velger jeg å stå frem i media og blottlegge meg slik jeg til de grader gjør i dokumentaren og artikkelen? Jeg står frem for jeg oppriktig ønsker å gjøre en forskjell i samfunnet og sette søkelyset på rasisme, mobbing, vold og dop avhengighet. I 2012 da jeg sto frem i VG ble jeg ettertid kontaktet av spesielt mange fortvilte foreldre der ute i vårt samfunn som spurte meg om råd i forbindelse med at en sønn eller en datter befant seg i ett destruktivt miljø.
Jeg ble mildt sagt overrasket over alle som tok kontakt. Jeg er ikke utdannet noe terapeut eller noe slags, og hadde ingen "fasit" jeg kunne gi dem, men basert på min egen erfaring gav jeg råd med det forbehold at de råd var som sagt var basert utifra min erfaring. Etterspørselen var større enn jeg kunne besvare og henviste mange til andre dyktige fagfolk jeg hadde kontakt med og som jeg selv i min reise ut av helvete hadde benyttet meg av.
Jeg ble bevisst på hvor mange tusenvis av pårørende det er der ute i vårt samfunn som sin stemme ikke blir hørt eller de ikke vet hvor dem skal henvise seg til. Det var mange sensitive spørsmål som kunne medføre fengselsstraff/konsekvenser for den de var glad i og derfor var dem nølende med å kontakte politiet pga de ønsker ikke sin kjære enda mere "problemer". Mange beskrev at sønnen/datter også var tilknyttet tunge kriminelle miljøer som dem fryktet represalier fra vis dem som pårørende foretok seg noe på vegne av sitt barn.
Helt jævelig. Helt bedritent jævlig er det. Slik lever mange tusen pårørende/familier/ kjærester, der ute i vårt samfunn.Disse menneskene drar på jobb, noen er sykemeldte, men dem lever i frykt hver eneste jævla dag pga en dem er glad i eller er tilknyttet til lever/fører ett destruktivt liv. Hvem hører dems stemme?
Ironien slo meg og jeg reflekterte mere og mere på mine egne foreldre/familie? Hvordan hadde de hatt det med meg, en sønn som var gjengmedlem, rusmisbruker? Det bestemte jeg meg å gjøre noe med. Se mini dokumentaren på VG TV.
Jeg snakker videre om min egen fortid og historie i VG helg artikkelen og deler mere enn jeg tidligere har gjort. Ikke om gjengmedlemmene eller de som er i miljøet. Selv om jeg valgte å forlate miljøet så tar jeg ansvar for mitt og det jeg har gjort gradvis disse årene.
Det samme håper jeg de andre som er i disse miljøene velger å gjøre, vis den tid kommer og dem velger å forlate det destruktive, noe jeg håper jeg kan være med på bane en vei for med å stå frem slik jeg gjør. At veien blir lettere for dem å trekke seg ut og forlate miljøet. For den er hard nok som den er.
Jeg snakker til de grader åpenhjertig i VG helg på lørdag om meg selv og mine valg, samt hvordan jeg hadde det som rusmisbruker, voldsutøver. Jeg håper dokumentaren og artikkelen kan så noen frø der ute til dem som lever det destruktive liv og at det med tid kan bidra til noe positivt for andre.
Jeg ville vært dum vis jeg ikke som far tenkte igjennom konsekvenser og scenarioer i forbindelse mine media opptredener. Jeg er med på å prøver å stanse rekruttering til disse gjeng/bande miljøene. Det er historisk sett lite populært.
Jeg gjør dette også for mine egne to barn. Håper dem vil en dag være stolt av pappaen sin og se at jeg ønsket å gjøre en forskjell for andre, gjøre opp for meg for det jeg har gjort av ondskap og ikke minst, de to er min grunn til at du nå leser dette.
Håper at artikkel og dokumentaren kan bidra der det enn trengs. Takk til deg for at du leste dette.
Ingen kraft er sterkere enn kjærlighet ❤❤
Comments
Post a Comment