Eirik Jensen brøt intern instruks – loggførte ikke samtaler med kriminelle

OMSTRIDT: Tidligere kolleger av politilederen Eirik Jensen (59) i Oslo politidistrikt er delt i synet på 59-åringen og hans arbeidsmetoder. Noen mener Jensen var ærlig, uortodoks og nyskapende – mens andre omtaler ham som en politimann som ikke brydde seg om interne regler og fulgte sine egne regler.


Den korrupsjonstiltalte politilederen Eirik Jensen (59) loggførte ikke samtaler med kriminelle i politiets systemer på over ti år – slik regelverket påla ham.


VG vet at Spesialenheten for politisaker i sin etterforskning mot Jensen har fått innsyn i informantregisteret i Oslo politidistrikt. Gjennomgangen av 59-åringens informanter viste at han nærmest ikke har brukt systemet over hodet og ikke loggført noe som helst på over ti år.
Dette blir også et sentralt tema når rettssaken mot den 59 år gamle politilederen i Oslo tingrett starter i januar. Jensen står tiltalt for grov korrupsjon og narkotikakriminalitet.


59-åringen nekter straffskyld for de alvorlige anklagene i saken, som han har beskrevet som sitt livs kamp.


Les også: Eirik Jensen: Gleder meg til å se mine motstandere i øynene

Grove anklager

Når rettssaken starter har det gått nesten tre år siden Jensen ble pågrepet i garasjeanlegget ved politiet i Oslo, etter å ha blitt etterforsket i all hemmelighet i flere måneder.


Bakgrunnen for pågripelsen var grove anklager fra den narkotikadømte investoren, Gjermund Cappelen:
Eirik Jensen medvirket til innføring av tonnevis med hasj til Norge mot betaling i nesten hele sin politikarriere.


Les hele tiltalen her (.pdf)


Pågripelsen og påstanden slo ned som en bombe i Politi-Norge, og en rekke profilerte kolleger viste raskt sin støtte til politilederen i offentligheten.

MEDTILTALT: Bærums-mannen Gjermund Cappelen (50).
Foto: Terje Bringedal

I nesten 30 år jobbet Jensen tett opp mot kriminelle miljøer i hovedstaden, og med tatoveringer, ring i øret og halvlangt hår i en hestehale, ble han også en profil i politidistriktet og i media.
Jensen så ikke ut som en ordinær politimann, tvert imot, skal man tro flere tidligere kolleger:


Les også: – Umulig tanke at Jensen skal ha gjort noe slik


Ærlig. Uortodoks. Stødig. Nytenkende. Og en bauta i kampen mot organisert kriminalitet.
– Jeg har aldri involvert meg i noe som ikke tåler dagslys. Det har vært min strategi fra jeg var 17-18, sa Jensen i et intervju med Norsk Politi i 2009.


Men en rekke eks-kolleger har ikke vært like begeistret for Jensen, og mange har i årenes løp reagert på arbeidsformen hans og hvordan han har blitt fremstilt i media som «superspaner», «polititopp» og «politiets wonderboy».

– Omstridt leder

I deres øyne var Jensen en politimann som ikke brydde seg om interne instrukser og jobbet ut fra egne, selvskrevne regler.


Tidligere krimreporter og forfatter Per Asle Rustad har skrevet boken «Blodig brorskap – på innsiden av Oslos gjenger», hvor Jensen var en sentral kilde.


– Han har vært en mer uortodoks tilnærming, som flere har opplevd som kontroversielle. Dette har gjort ham til en omstridt leder, spesielt innad i politiet, har Rustad uttalt til VG.


I 2008 skrev politioverbetjent Anders Rasch-Olsen en masteroppgave om bruk av informanter i politiet, noe som også var en av Jensens hovedgeskjefter som politimann.


Investoren Gjermund Cappelen var i en årrekke en av Jensens mest sentrale informanter og skal på et tidspunkt ha vært lagret som «GT» i politiets etterretningsregister, Indicia.

Plikter å loggføre

Masteroppgaven om informantbehandling drøfter flere punkter som vil bli sentrale under straffesaken som begynner i januar, deriblant instruksen for informantbehandling og korrupsjon.


Ifølge informantinstruksen, plikter en informantbehandler som Eirik Jensen å loggføre enhver samtale med en informant som Cappelen i politiregisteret. 59-åringen fulgte imidlertid ikke instruksen på dette området, noe som også fikk flere kolleger til å reagere.


Instruksen som informantbehandlerne er pålagt å følge er tydelig på at de snarest mulig etter et informantmøte skal føre aktivitetslogg, men ifølge VGs opplysninger, mener Spesialenheten at deres undersøkelser av informantregisteret i Oslo politidistrikt, viser at Jensen ikke har gjort dette på over ti år.

FORSVARER: Advokat Arild Holden.
Foto: Helge Mikalsen

I sin egen bok «På Innsiden» skriver Jensen at Cappelen var den mest produserende informanten til Spesielle Operasjoner og Gjengprosjektet.
– Hvorfor har ikke Jensen fulgt instruksen og loggført informantsamtaler?
– Når det gjelder føringer i politiets systemer har Jensen forholdt seg på regulær måte, svarer Jensens forsvarer, Arild Holden, til VG.

– Ingen kommentar

Instruksen er også klar på at man bør være minst to informantbehandlere i møter med informanter og at samtalene skal tas opp på bånd, men også her brøt Jensen regelverket, får VG opplyst.
«Informanter skal som hovedregel ikke møtes alene, i tilfelle man kan få urettmessige beskyldninger mot seg i ettertid.», står det i masteroppgaven fra 2008.
– Hvorfor opptrådte Jensen helt alene når instruksen krevde at de skulle være to?
– Informantbehandlingen generelt kan vi ikke kommentere nå, svarer Holden.
Jensen var sentral i oppbygningen av det som kalles Spesielle operasjoner (SO) ved Seksjonen for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt. Om sommeren 2011 gikk politilederen over i en rådgiverstilling på seksjonen, etter intern misnøye med ham internt, får VG opplyst.
Den rutinerte spaneren skal ha pleiet kontakt med flere informanter uten at kollegene ble orientert – noe som skapte reaksjoner.

Jensen: Mistenktliggjøringen oppleves belastende

I rapporten «Dialog som metode» skriver Jensen selv at tett kontakt med kriminelle gjør politikolleger mistenksomme.

KLARE REGLER: I masteroppgaven til politioverbetjent Anders Rasch-Olsen kommer det frem at informantbehandlere i politiet er pålagt å følge en tydelig instruks.

«Denne mistenkeliggjøringen oppleves som meget belastende. Merkelapper som «møkkete, stripete, quislinger» har vært benyttet i omtale av politiansatte», står det i rapporten, som Jensen utarbeidet sammen med seniorrådgiver Roger Stubberud.
«Belastningen ved å utfordre de til dels sterke interne motkreftene som ser på det «å snakke med kriminelle» som tilnærmet det samme som å være en kriminell selv, er krevende», ifølge rapporten.


I masteroppgaven fra 2008 beskrives kontakten og møtene mellom informantbehandleren fra politiet og informanten som det mest risikofylte, fordi man fort kan bli oppdaget.


Da politiet i all hemmelighet etterforsket Jensen og Cappelen i november og desember 2013, ble de to mennene tett fulgt av spanere og avlyttet på telefon. Etterforskerne ble overrasket over antallet fysiske møter og den hyppige kontakten på telefon, ifølge VGs opplysninger.

Spanere overrasket over hyppig informantkontakt

Dette er saken

• Politioverbetjent Eirik Jensen ble pågrepet 24. februar 2014, mistenkt for grov korrupsjon i forbindelse med en stor narkotikasak som er under etterforskning.
• Den narkotikadømte Bærums-mannen Gjermund Cappelen hevder Jensen i en årrekke bidro til innføring av store mengder hasj mot betaling.
• 9. januar 2017 begynner rettssaken mot Jensen, som nå er tiltalt for grov korrupsjon og innførsel av narkotika.
• Jensen har jobbet i Oslo politidistrikt siden 1977 og har blant annet ledet gjengprosjektet i Oslo.
• Jensen nekter all straffskyld.

Instruksen for informantbehandling er tydelig på at informantbehandler bør unngå telefonkontakt opp mot informantene.


Informantbehandlere i Oslo politidistrikt har blant annet anledning til å tilby informantene avtaler som for eksempel å hjelpe til med lavere straffpåstand – så sant det er forankret hos påtalemyndigheten.


I masteroppgaven fra 2008 kommer det frem at det er lite som tyder på at korrupsjon er et omfattende problem i norsk politi og at hver tredje politimann i Norge har vært utsatt for noe de oppfatter som forsøk på korrupsjon.


Informantbehandlere er imidlertid mest utsatt, ifølge oppgaven, blant annet fordi de jobber opp mot kriminelle med mye penger. I tillegg er kontakten med informantene ofte langvarige.
«Det kan være svært vanskelig å avdekke korrupsjonen, fordi relasjonen er «beskyttet» gjennom påskuddet om informantbehandling.», står det i masteroppgaven.
– Uten den politimannens hjelp, så hadde aldri pappa klart dette, har sønnen til den narkodømte investoren uttalt.


I tillegg har Cappelen selv påstått at Eirik Jensen har bistått ham i årevis med narkotikasmugling til Norge, og at Jensen har tjent store penger på samarbeidet.

Jensen: Visste ikke noe om Cappelens hasjvirksomhet

Spesialenheten mener Jensen har hatt et overforbruk på minst 1,4 millioner kroner i perioden 2004 til 2013 – og at overforbruket skyldes at han har fått 2,1 millioner kroner i kontanter fra Cappelen og ytterligere 300.000 kroner i oppussingstjenester som betaling for samarbeidet.


Les også: Elden om Jensen-penger: Ikke fnugg av bevis på overforbruk


«Det vil alltid være grunn til å tro at informantene selv driver med kriminalitet, og paradokset er at dette vil øke deres kriminalitetsbekjempende verdi. Problemet oppstår imidlertid når politiet med sikkerhet vet at informanten har begått et lovbrudd og aksepterer dette ved å overse det.», står det i masteroppgaven.


I et av de første politiavhørene forklarte Jensen at det var ukjent for ham at Cappelen smuglet narkotika.
– Eirik Jensen visste intet om Cappelen sin virksomhet – i likhet med resten av Oslo politidistrikt, opplyser forsvarer John Christian Elden til VG.


Om sommeren 2013 fikk han igjen ny jobb. Denne gangen utenfor Seksjon for organisert kriminalitet. Det nye kontoret – hvor han ble satt til å skrive rapporten «Oslo 2022, fremtidens kriminalitetsutfordringer» – var i leide lokaler utenfor politihuset.


Jensen opprettholdt imidlertid kontakten med sin informant, Gjermund Cappelen – noe han også skal ha hatt dispensasjon til i stillingsinstruksen for den nye jobben.


Politiinspektør Einar Aas ved Seksjonen for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt ønsker ikke å kommentere saken overfor VG, siden rettssaken mot Jensen skal behandles i domstolen.