Engler & banditter

Politiet utpeker dem som samfunnsfiende nummer én. Men hvor farlige er egentlig de norske MC-gjengene?
Norsk Motorcykkel Union (NMCU) er en landsdekkende interesseorganisasjon for motorsyklister, med omlag 14 000 medlemmer. De representerer de såkalte 99 prosentene: de lovlydige motorsykkelentusiastene. Det såkalte 1 %-miljøet er resten – de lovløse. Hells Angels. Bandidos. Outlaws. Coffin Cheaters. Gjenger politiet mener er skalkeskjul for organisert kriminalitet.

Stoff kontaktet Bjørn Magnussen, daglig leder i NMCU. Han ville ikke uttale seg.
Så kontaktet vi Morten Hansen, generalsekretær i samme organisasjon. Han ville heller ikke uttale seg. Vi får til slutt en generell uttalelse fra styreleder i NMCU, Odd Terje Døvik:
– Vi tar gjensidig avstand fra hverandre. De ønsker ikke å være medlemmer hos oss, og vi ønsker ikke å representere dem.

Alle tre henviser oss til et presseskriv fra 2013, der det blant annet står: «Det er vel ingen i det norske samfunnet som lenger tror på 1 %-organisasjonenes forsikringer om at de er «helt alminnelige MC-klubber for voksne menn med interesse for amerikanske motorsykler». Det står også at NMCU støtter samfunnets kamp mot organisert kriminalitet.

Skrivet er likevel forsiktig. Det gjør et nummer av at ingen av klubbene er dømt for organisert kriminalitet, og argumenterer imot en forbudslinje. Ingen fra NMCU ønsker å si noe utover dette.

Alle virker tydelig stresset når vi snakker med dem.

Levde med politibeskyttelse

Petter Gottschalk, professor i ledelse på BI. Foto: Pressefoto.
Det har vært lite oppmerksomhet om MC-gjengene de siste årene. Ifølge Petter Gottschalk, professor i ledelse på BI, er dette grunn til bekymring.
– MC-gjengene skjønner at så lenge de ikke er involvert i voldshandlinger, står de friere til å drive med narkotika og torpedovirksomhet. Politiet gidder ikke ta tak i det så lenge det ikke blir bråk i det offentlige rom, sier han.

I 2013 ble interesse-organisasjonen Payback stiftet. Ifølge dem selv er de en klubbuavhengig bikerpolitisk organisasjon som jobber mot diskriminering av motorsyklister. Ifølge andre er de et forsøk på renvasking, med nære bånd til kriminelle organisasjoner.
Gottschalk mener Payback har vært mislykket i Norge.
– De har ikke klart å renvaske 1%-miljøets rykte, sier han. Han hevder Payback ved flere anledninger har delt bilder av ham og andre, som en påminnelse om at de skal «tas». Han kaller det amatørmessige forsøk på å true ham til taushet.

– Overdrivelser og myter
Payback frontes av Atle Jørgensen, tidligere MC-medlem og mangeårig redaktør i magasinet Scanbike. Han sier han kan garantere at utspillene Gottschalk sikter til ikke kommer fra noen av Paybacks representanter, og at det er noe Payback tar avstand Fra.
– Petter Gottschalk har ikke noen høy stjerne hos oss, men han har faktisk ikke det hos politiet heller.

Han slenger ut påstander til høyre og til venstre, og folk i de fleste leirer rister oppgitt på hodet, sier Jørgensen. Ifølge Jørgensen er MC-klubbene utsatt for flere former for grov diskriminering. Han trekker frem forbud mot klubbvester, inndragelse av våpenlisenser, og tilfeldige ransakelser. Han peker også på at politiet i mange tilfeller har oppfordret utesteder til å nekte folk med klubbvester adgang, og hevder at dette er å oppfordre til lovbrudd.
– Måten deler av politi og media fremstiller MC-klubbene på, vil jeg karakterisere som overdrivelser, stigmatisering og mytebaserte uttalelser som ikke har rot i virkeligheten. Mennesker tilknyttet MC-klubber er først og fremst mennesker med en genuin interesse for motorsykler. Som ellers i samfunnet finnes det råtne epler, men det er urimelig å stemple hele miljøet som kriminelt av den grunn, sier han.

Bikerne slår tilbake I 2013 arrangerte Payback en demonstrasjon foran Stortinget. Mellom 300 og 400 bikere møtte opp for å protestere mot det de kaller stigmatisering. Med seg hadde de advokat John Christian Elden, og en rød mappe med strafferegistrene til alle straffedømte MC-medlemmer i Norge.

Ifølge Atle Jørgensen i Payback slår mappen beina under Kripos’ påstand om at nærmere 90 prosent av medlemmene i MC-klubbene er Domfelt.
– Ut i fra det materialet vi har samlet inn er det ikke hold i at det er overrepresentasjon av kriminelle i MC-klubbene, uttalte Elden til NRK.

Atle Jørgensen hevder det riktige tallet er nærmere 25 prosent, og det inkluderer fartsoverskridelser.
I NRKs sak fra 2013 står det at strafferegistrene skulle bli offentliggjort. Det har likevel ikke vært mulig for Stoff å få tak i hverken kopier av dokumentene eller konkret informasjon om hva de inneholder.

Når vi spør Atle Jørgensen, sier han at informasjonen er konfidensiell, og at vi må snakke med hans advokat hvis vi vil vite noe mer konkret. Når vi spør John Christian Elden, sier han at MC-miljøet ikke er mer kriminelle enn andre menn på samme alder, men vil ikke legge frem dokumentasjon for dette.



– Sterkt overdrevet trusselbilde
I 2012 lekket TV2 en intern Kripos-rapport om Hells Angels. Rapporten går gjennom strafferegistrene til de kjente medlemmene av klubben, og av supporterklubber og street crews.
Ifølge rapporten er rundt 90 prosent av medlemmene tidligere straffedømte. Dette inkluderer tyveri, ran, narkotikasalg, heleri og voldtekt. Rapporten registrerer 585 brudd på straffeloven, i tillegg til en rekke andre lovbrudd, fordelt på 175 medlemmer.

Paul Larsson, professor i kriminologi på Politihøgskolen, er svært kritisk til måten Kripos bruker tallene i rapporten.
– Alle vet at enkelte i Hells Angels er kriminelle, så det er å sparke inn åpne dører. Utover det er det vanskelig å bruke rapporten til noe, sier han.

Larsson kritiserer flere aspekter ved metodebruken. Rapporten gjør ingen tidsavgrensning, og samler inn all kontakt medlemmene har hatt med politiet, inkludert pågripelser, siktelser som ikke førte til dom og trafikkbøter, siden 1973.

Larsson kritiserer også sammenligningsgrunnlaget, eller rettere sagt mangelen på sammenligning. For at rapporten skal kunne gi informasjon om hvor mye av kriminaliteten som spesifikt skyldes Hells Angels, må den sammenligne med hvor mye kriminalitet som begås av andre menn i samme alder og økonomiske situasjon, og med samme bakgrunn. Rapporten forsøker ikke å gjøre en slik sammenligning.
– Hvis du sammenligner Hells Angels med en golfklubb, kommer de selvfølgelig dårligere ut. Hvis du sammenligner med andre kriminelle miljøer, tror jeg de kommer godt ut, sier Larsson.

At det har vært relativt stille de siste årene, tar Larsson til inntekt for at situasjonen har bedret seg.
– Jeg tror mange av disse gutta begynner å bli ganske gamle, og ikke er så aktive lenger. De liker å feste, og mange er mer enn gjennomsnittlig glade i å bruke hasj og speed, men det er bare et fåtall som driver butikk, sier han.


– Ingen kommentar
Hvis MC-klubbene faktisk er festglade motorsyklister som stort sett ikke begår verre lovbrudd enn å kjøre for fort og å bruke speed, gjør de det vanskelig for seg. Det er nesten umulig for lekpersoner å få innsikt i miljøene. Det er veldig vanskelig å finne konkret informasjon om noe så elementært som hvilke klubber som er aktive i Norge og hvor mange medlemmer de har. Det er langt vanskeligere å få kontakt med selve klubbene.

Stoff har forsøkt å kontakte Hells Angels, Bandidos, Outlaws og Coffin Cheaters for en uttalelse.
Ingen av organisasjonene oppgir en pressekontakt vi kan kontakte direkte, men vi har kontaktet epostene deres og bedt om et intervju. Vi har også gjort oppmerksom på at denne saken inneholder flere påstander de har rett til å svare på.

Ingen av klubbene har svart på henvendelsene våre. Epostadressen til Coffin Cheaters er ikke engang gyldig. Via Payback, har vi imidlertid fått kontakt med Egil Holmefjord, angivelig den offisielle talspersonen for Hells Angels Bergen. Etter å ha tatt det opp «i plenum», svarte han blankt nei til å stille til intervju. Vi har ikke fått noe svar på videre henvendelser.

Fra fylleopptøyer til internasjonal kriminalitet

Begrepet «1 %» stammer fra hendelsen som har blitt kalt Hollister-opptøyene, som skjedde i California i 1947. Småbyen Hollister var reisemål for American Motorcycle Associations (AMA) årlige 4. juli-«gypsy tour», der motorsyklister fra hele landet møttes på samme sted for å sosialisere, kjøre om kapp og feste.
Feiringen kom raskt ut av kontroll. Rundt 4000 motorsyklister møtte opp, langt flere enn forventet, og nesten like mange som det bodde i Hollister fra før. Småbyen eksploderte i vold, hærverk og fyll. Rundt 60 personer ble skadet, flere alvorlig. Pressen beskrev hendelsene som en «invasjon», og at motorsyklister hadde «tatt over» Hollister. Det tok flere dager, unntakstilstand, og en ekstern politistyrke bevæpnet med tåregass, for å roe situasjonen.
Etter opptøyene skal AMA angivelig ha skrevet en uttalelse om at 99 prosent av motorsyklistene er lovlydige borgere. Sitatet er sannsynligvis oppdiktet. Det finnes ingen samtidig dokumentasjon, og AMA hevder selv at de aldri har sagt det.
Begrepet har likevel festet seg. Både som en nøytral betegnelse brukt av politi og kommentatorer, og som en sentral del av hvordan klubbene markedsfører seg selv. Blant medlemmer er det vanlig å ha et 1 %-merke på vesten. Symbolet er klistret over hele hjemmesiden til Bandidos, sammen med blant annet «Expect No Mercy» og en trussel om at hvis du stjeler fra din bror, «…your Brother will do you». Hvis dette er klubber for lovlydige Harley Davidson-entusiaster, gjør de en solid innsats for å overbevise oss om det motsatte.
1 milliard i ulovlige inntekter
Ifølge FBI er 1 %-klubbene internasjonale kriminelle organisasjoner. De livnærer seg primært på narkotikasalg, heleri og torpedovirksomhet. Samlet drar de inn over én milliard dollar årlig på kriminell aktivitet.
Hells Angels MC var den første 1 %-klubben som etablerte seg i Norge, i 1992, og er fremdeles den største og mest beryktede klubben både i Norge og internasjonalt. Klubben har i dag avdelinger i Oslo, Trondheim, Hamar, Skien, Stavanger, Tromsø og Drammen, og i 2011 ble Bergen MC Norway tatt opp i moderorganisasjonen som Hells Angels MC Bergen.
De andre store og eldre 1 %-klubbene i Norge er Bandidos, Outlaws og Coffin Cheaters. I tillegg til disse fire store, har andre internasjonale klubber, som Mongols, Gladiators og Gremium, etablert seg i Norge de senere årene.
I tillegg har flere av klubbene etablert supportergrupper og gatecrews – klubber som er assosiert med en av de store klubbene uten å være en del av dem. Ifølge Kripos brukes disse klubbene til å utføre kriminell aktivitet, som gatesalg og torpedovirksomhet, for moderorganisasjonene.

En historie om vold

Det er lenge siden 90-tallets gjengkriger, men MC-miljøet er fortsatt væpnet til tennene. Det mest dramatiske i det norske MC-miljøets historie skjedde mellom 1994 og 1997. Hells Angels og Bandidos, samt enkelte mindre klubber, utkjempet det som har blitt kalt den store nordiske MC-krigen: en blodig krig om kontroll over narkotikamarkedene i flere skandinaviske byer.

Klubbene angrep hverandre med skytevåpen, bomber og anti-tankvåpen. 12 personer ble drept og 96 ble skadet. Flertallet av hendelsene skjedde utenfor Norge, men også her var det flere angrep.

Den danske Bandidos-toppen Jan Krogh Jensen ble skutt og drept på vei til Drammen, og et Hells Angels-medlem ble drept i et gjengjeldelsesangrep noen dager senere. I 1997 omkom en kvinne som tilfeldigvis kjørte forbi et bombeangrep mot Bandidos-klubbhuset i Drammen.
Våpenbeslag og narkodommer
Siden fredsavtalen mellom Bandidos og Hells Angels i 1997, har det vært relativt rolig. Relativt rolig betyr riktignok en jevn strøm av voldsepisoder, politirazziaer, pågripelser og dommer. Bare for Hells Angels finner vi bokstavelig talt hundrevis av episoder. For eksempel:
  • I 2011 ble Leif Ivar Kristiansen, ifølge politiet leder for Hells Angels i Norge, dømt til fem års fengsel. Kristiansen var tiltalt i to straffesaker, og ble samlet dømt for ran, trusler, narkokriminalitet, heleri og skattesvik. I retten nektet han å svare på om han er president i Hells Angels i Norge, og uttalte kun: «Jeg er medlem av Hells Angels. Punktum».
  • I 2013 tok politiet beslag i Hells Angels-hovedkvarteret på Alnabru, etter flere beslag av ulovlige våpen i 2010 og 2011. Femten våpen var blitt konfiskert. Flere var godt gjemt, blant annet i et hulrom ved en do, inni en forsterker i en tv-benk og i et skjult rom i en kjeller, ifølge TV2. Året etter avgjorde lagmannsretten at Hells Angels fikk beholde klubbhuset.
  • I 2015 aksjonerte politiet mot et Hells Angels-lokale på Ringsaker, samt en bolig i nærheten. To medlemmer ble pågrepet. Ifølge Hamar Arbeiderblad konfiskerte politiet brukerutstyr for narkotika og et tosifret antall ulovlige våpen.
  • Samme år ble Ove Jørgersen Høyland, leder for Hells Angels i Tromsø, dømt til ni års fengsel for grov narkotikakriminalitet. Ifølge påtalemyndighetene var Høyland involvert i et kriminelt nettverk som distribuerte store mengder hasj og metamfetamin. Han og åtte andre ble idømt til sammen 49 års fengsel, seks av dem ble dømt etter den såkalte Mafiaparagrafen.
Kripos: Stort voldspotensial
Riktignok rakner noe av det når vi ser nærmere etter. Noen av pågripelsene gjelder ulovlig oppsetning av overvåkningskameraer på Hells Angels-eiendommer, og langt flere gjelder beslag av mindre mengder hasj og amfetamin, så små at det er helt troverdig at det er snakk om brukerdoser.
Ta Ringsaker-aksjonen som eksempel. Ifølge et presseskriv fra Hells Angels var «brukerutstyret» som ble beslaglagt rullepapir og en vannpipe som hadde stått der i mange år. Et av de to våpnene som ble beslaglagt i selve klubbhuset på eiendommen var en armbrøst.

Men saken illustrerer også et annet bilde: at politiets etterforskning av småkriminalitet i MC-miljøene har avdekket grov, organisert kriminalitet. Ett tilfelle førte til at et våpenlager med et tosifret antall våpen ble oppdaget. Hells Angels’ forklaring om at dette dreier seg om eiendommen til en bekjent av klubben, og at de ikke hadde noen kjennskap til våpnene, er ikke troverdig.

Ifølge Kripos har flere av MC-klubbene flere store våpenlagre rundt i landet. I rapporten fra 2012 anslår de at sannsynligheten for en ny, stor MC-krig er liten. Rapporten hevder likevel at historien viser at en gjengkonflikt kan blusse opp på relativt kort tid.


Norge - Stoff.

Comments