August 30, 2012

Eks-rocker: De gør næppe Jane noget nu


Eks-rocker: De gør næppe Jane noget nu

Torsdag d. 23. aug. 2012 kl. 22:56 af Maria Bundgaard, marb@tv2.dkfor TV 2 Nyhederne
Michael Green


Flere værtshusejere på Nørrebro i København har oplevet, at de er blevet afkrævet 'beskyttelsespenge' af unge mænd. Indehaver af Café Viking, Jane Pedersen, fik i sidste uge brosten gennem ruderne, da hun nægtede at betale.
At afkræve beskyttelsespenge er ganske normal praksis blandt bandemedlemmer, lyder det fra Michael Green, som er talsmand for Foreningen af Tidligere Bandemedlemmer.
"Det er meget udbredt," siger han til TV 2 Nyhederne.
Og det er formentlig ikke tilfældigt at 67-årige Jane Pedersen var blandt ofrene.
"Man ved, hun er alene - hun er ensom - hun er et nemt offer for de her bander og hun er nem at skræmme. Men det var hun så ikke alligevel. Men det er sådan det foregår. Man finder nogle lette ofre, og så begynder man så bare at dukke op og begynder at presse dem," siger Michael Green.
Dumt at gå efter Jane Pedersen igenOg bandemedlemmer kan være ganske kreative i forbindelse med trusler, lyder det.
"Det kan være både at brække arme og ben, det kan være med at lave hærværk på caféen eller forretningen - fantasien sætter kun grænser for, hvad man kan stå og true med."
Talsmanden formoder ikke, at gerningsmændene vil gå efter ejeren af Café Viking igen.
"De mennesker, der har været nede og true hende nu, bør nok tænke sig lidt om. Nu er hun blevet meget eksponeret i dagens nyheder og på Facebook - så det ville være dumt at gøre det. Men det er samtidigt også et nederlag for den her gruppering at tabe til hende," siger Michael Green.
"Jeg tror næppe, man gør hende noget nu. Men det hun gør, det er i hvert fald godt for andre erhvervsdrivende."
Risikabelt at gå til politietDen tidligere rocker fortæller, at det nogle gange kan være bedre selv at stå sammen mod afpressere - i stedet for at gå til politiet.
For det kan være risikabelt at kontakte politiet, lyder det.
"Når man gør det - det er det samme som at "stikke" folk, og det skaber så nogle andre konfrontationer - nogle andre problemer."
"Mange gange er det ikke løsningen at gå til politiet, det er bare at gøre det selv."

Tatt med våpen


Tatt med våpen

En mann fra Jevnaker ble pågrepet utenfor lokalene til Bandidos i Oslo, og tatt med både kniver, våpen, ammunisjon og narkotika.


I Oslo tingrett er 31-åringen dømt til fengsel i fire måneder, hvorav en måned er gjort betinget.
Mannen er kjent skyldig i en lang rekke tiltalepunkter, blant annet er han tatt med narkotika både i Oslo og på Jevnaker. Han er også kjent skyldig i brudd på våpenloven. Blant annet gjelder det seks kniver, et elektrosjokkvåpen, en startpistol, en GSM-jammer, tre haglpatroner og en armbrøst.
Tiltalte har erkjent at han skulle på fest hos Bandidos i Oslo da han ble pågrepet og ransaket i august 2010.
Mannen skal også ha kjørt bil i ruspåvirket tilstand og ha ført bil uten gyldig førerkort, og er dømt for tyveri av bankkort.
Han har de siste to årene blitt stoppet av politiet gjentatte ganger, både på Jevnaker og i Oslo-området, med amfetamin, metamfetamin og hasj på seg.
Tiltalte er tidligere straffet tre ganger, for blant annet overtredelser av narkotika- og vegtrafikklovgivningen og for vold mot offentlig tjenestemann.

Les også: Bandidos-medlem fra Gran må sone

Klappet narkohund - slapp narkostraff


Klappet narkohund - slapp narkostraff



(VG Nett) Kvinnen (22) ble tatt med hasj på vei til Hells Angels-fest, men slapp straff. Årsak: Hun klappet en narkotikahund.
Jæren tingrett valgte å tro på kvinnens egen forklaring, at den lille klumpen med hasj måtte ha falt oppi vesken hennes uten at hun hadde merket det.

På vei fra vorspiel til Hells Angels sommerfest på Braut på Jæren i august i fjor, gikk kvinnen selv bort til en av politiets narkotikahunder, ifølge dommen «for å klappe og kose med denne».

Det var da hunden oppdaget hasjklumpen.

- Retten har ved bevisvurderingen særlig lagt vekt på at tiltalte ved anledningen selv valgte å gå bort til narkotikahunden for å klappe denne, skriver tingrettsdommer Ingrid Håvarstein Eldøy i den ferske dommen.

I dommen står det også at hunden trolig ikke ville oppdaget hasjen dersom den tiltalte ikke hadde kost med hunden.

I tillegg nektet kvinnen for at hun noensinne hadde brukt hasj, hun avga negativ urinprøve og var svært fortvilet over hasjfunnet, skriverAftenbladet.

I retten forklarte kvinnen at flere røykte hasj på vorspielet hun var med på, og at en av disse skal ha sagt at han mistet hasjen sin.

Håper på færre skuddvekslinger på åpen gate


Håper på færre skuddvekslinger på åpen gate

Skyting i Oslo (Foto: Sørbø, Krister/SCANPIX)
14. februar ble det avfyrt skudd mellom to biler i St. Olavs gate.
Foto: Sørbø, Krister/SCANPIX
Politiet applauderer avtalen mellom Young Guns og B-gjengen og håper den innebærer færre tilfeller av vold på offentlige steder.
Fredag inngikk åtte menn fra de kriminelle gjengene Young Guns og B-gjengen en skriftlig avtale om å ikke angripe hverandres gjenger med vold. Fredsavtalen omfatter også et kriminelt miljø kalt Furuset Bad Boys.
Ifølge Dagbladet skal de aldri mer ha voldelige konfrontasjoner på tvers av gruppene og de skal utnevne nøkkelpersoner som skal avverge sammenstøt mellom unge gjengmedlemer. De åpner også for samarbeid om kriminalitet, ifølge avisen.
Einar Aas (Foto: Elin Martinsen/NRK)
Einar Aas
Foto: Elin Martinsen/NRK
– Jeg vil ikke si så mye om det vi vet om avtalen, men det er jo ingen dårlig idé, sier Einar Aas, seksjonsleder for organisert kriminalitet til NRK.
Han legger samtidig vekt på at kriminaliteten som foregår i gjengmiljøene er alvorlig, og at dette er pragmatiske karer som nok også har som mål å unngå oppmerksomhet fra politiet.
– Men dersom noen med autoritet i disse miljøene kan få til en tilstand uten åpne konfrontasjoner er jo det bra, sier Aas.

Kjente til at avtalen skulle inngås

Elyas Mohammad gikk ut av Young Guns etter at broren ble drept i 1989. Han sier til NRK at han visste om at avtalen skulle inngås.
Elyas Mohammad (Foto: Elin Martinsen/NRK)
Elyas Mohammad
Foto: Elin Martinsen/NRK
– Folk har gått lei og ville legge de gamle konfliktene bak seg. Hensikten er å trygge sin egen hverdag og at familien skal slippe å stresse med deres negativitet. Å lage mer ro er også en fin måte å bevare ansiktet på.

Unngå skudd på gata

Politiet har forsterket arbeidet mot gjengmiljøet etter at det har vært skutt flere ganger i år ute på steder der også andre folk ferdes.
– Det umiddelbare målet er å unngå konfrontasjoner på offentlig sted, sier politiinspektør Einar Aas.
Det siste året har det vært svært mange skuddvekslinger på offentlige steder.
Konfrontasjonene det siste året skyldes uenighet med bakgrunn i alvorlig krimininaliet, først og fremst narkotikakriminalitet, mer enn rivalisering mellom gjenger.
– På den annen side ligger det mye historikk i disse miljøene og dette er med på å utløse konflikter som kommer til overflaten nå, sier Aas.

Mer uoversiktlige gjenger

Politiinspektør Einar Aas betegner gjengmiljøene i Oslo som mer uoversiktlige enn de var for få år siden. Han sier samtidig at politiet har en rimelig oversikt over det uoversiktiglige.
– Det betyr at vi er i stand til å fange opp det som skjer og det som kan komme til å skje. Men for ti-femten år siden snakket ikke gjengene med hverandre. Nå handler de med hverandre.

Ungdommer på Holmlia

Avtalen omfatter, i følge Dagbladet, ikke en fraksjon som ble ledet av tre brødre som byttet side fra A-gjengen til B-gjengen i 2006. En av disse brødrene sitter nå i fengsel for drap. Fraksjonen skal den siste tiden ha knyttet til seg en gruppe ungdommer fra Holmlia.
Elyas Mohammad beskriver gruppen på Holmlia som oppmerksomhetssyke ungdommer som selv søker seg til gjengmiljøene.
Han mener ungdommene ønsker å vise at de ikke kan køddes med, og at de begynner med rampestreker. Men han er bekymret over oppmerksomheten dette får.
– Vi gjør de små tenåringene farligere enn de vet at de er. Og så vil de leve opp til ryktet. De tyr til våpen av redsel, sier Mohammad.
Også Einar Aas som leder politiets arbeid mot organisert kriminalitet vil være forsiktig i omtalen av Holmlia-miljøet.
– Vi må være varsomme med å blåse opp situasjonen til mer enn det er, det er en psykologi i det, sier Aas.
Elyas Mohammad er glad for at politiets arbeid med å oppsøke foreldre og ta bekymringssamtaler.
– Politiet er gjerne de som først forteller foreldrene hva barna holder på med. De setter ofte stor pris på å få vite dette. Så spørs det da hvor stor innflytelse foreldrene på dette tidspunktet har på barna eller om løpet allerede er kjørt.
Skyteepisode Crystal  (Foto: Martin Holvik /NRK )
To ganger i sommer har det vært skyting utenfor utestedet Crystal i Møllergata.
Foto: Martin Holvik /NRK

Kriminelle gjenger i Oslo skal ha sluttet fred


Kriminelle gjenger i Oslo skal ha sluttet fred

Ungdommer (Foto: Magnus Brenna Lund/NRK)
Møtedeltakerne var medlemmer fra Young Guns og B-gjengen.
Foto: Magnus Brenna Lund/NRK
Flere av de gamle fiendene i Young Guns og B-gjengen 
i Oslo skal ha inngått en høytidelig fredsavtale.

Inne på et kontor på Tøyen i Oslo, et steinkast fra politihuset, troppet det fredag opp åtte norskpakistanske menn fordelt på to grupper som i mange år har vært bitre fiender.
De viktigste møtedeltakerne var menn som på hele 2000-tallet har blitt utpekt av politiet som lederskikkelser i henholdsvis Young Guns og B-gjengen og blitt knyttet til drapsforsøk på hverandre.
Aldri mer voldelige konfrontasjoner på tvers av gruppene, utnevning av nøkkelpersoner som skal avverge gryende sammenstøt mellom de yngre gjengmedlemmene og åpning for forretningsmessig samarbeid.
Det skal være hovedinnholdet i avtalen, som ifølge Dagbladets opplysninger ble velsignet med en muslimsk bønn på stedet.
Bakteppet for møtet er et år med noen av de alvorligste voldsepisodene i Oslos underverden på lang tid. Fredsavtalen omfatter også B-gjengvennene i miljøet kalt Furuset Bad Boys, der en sentral 28-åring ble forsøkt drept med flere skudd 18. 
mai i år.
Ideen om en fredsavtale skal ha modnet hos de mest erfarne gjengskikkelsene det siste halvåret. Flere av mennene har barn i barnehagealder og noen av dem har levd i konstant frykt for hevnangrep i årevis.
Samtidig skal begge sider være enige om at skyteepisodene tiltrekker seg politiinnsats som går på bekostning av store, lukrative narkohandler, skriver Dagbladet. 

Sterk vitneforklaring fra drapstiltaltes mor


Sterk vitneforklaring fra drapstiltaltes mor



SKI: Drøbak-drapet, dag 3 I Follo tingrett:
 
Etter at krimteknikere fra Kripos har vist hvordan Ralph Homfeldt (47) på brutalt vis ble knivstukket, slått i hodet med en gipsfigur, bundet og forlatt i hjelpeløs tilstand den 27. september i fjor, får en mors – og en mormors bunnløse fortvilelse og sorg plass i Follo tingrett.
- Kjenner du noen av de tiltalte? Lyder spørsmålet fra administrator.
 
-  Jeg er moren til N.N (den drapstiltalte 39-åringen) og bestemoren til M.M (den drapstiltalte 23-åringen, 39-åringens nevø).

- Han var en utrolig fin gutt så lenge jeg har kjent ham. Etter at han ble voksen har jeg ikke sett så mye til ham, sier hun om barnebarnet.           
Da kvinnens barnebarn var 23 ble han, ifølge tiltalen, drapsmann. Kort tid før drapet skal han ha blitt utskrevet fra psykiatrisk avdeling.
Da kvinnens sønn var 23, gikk han på BI.
 
Kvinnen forteller at sønnen var frisk til han var noen og tyve år. Noe skjedde, og sønnen fikk en psykose han har slitt med i mange år. Det har vært mange turer inn og ut av psykiatrisk avdeling på Aker, forteller den spede kvinnen fra vitneboksen i sal 3 i Follo tingrett.
Morens sterke beretning får sønnen til å bryte sammen flere ganger.
- Han hører og ser ting rundt seg som vi andre ikke ser. Han har stått ved vinduet, og jeg har gått ut for å si “det er ingen der ute som vil deg noe vondt”, forteller hun.
- Vi har vært gjennom dette så mange ganger.
- Har du hørt noe om Hells Angels? vil 39-åringens forsvarer Knut Johan Ditlev-Simonsen vite.
- Ja, mange ganger. Dem er han redd for.
- Har du sett noen fra Hells Angels?
- En eller to ganger har jeg sett at noen har vært der ute (utenfor sønnens bolig, ved siden av foreldrenes bolig, red.anm). Da gikk jeg ut, og de forsvant. Men jeg vet ikke om det var Hells Angels. 
Hver gang sønnen har vært syk, har moren passet på ham, døgnet rundt.
- Jeg er til for dem som trenger meg, sier hun gråtkvalt i retten.
 
Våket gjorde hun også dagene før drapet i Dyrløkkeveien. Drapsdagen hadde hun vært våken i tre døgn. Hun forteller i retten at hun sovnet litt av i en stol. Da hun våknet, var sønnen og bilen hans borte.
 
Tiltalen oppsummerer hva som skjedde deretter. 
- Jeg er bare fortvilet over dette som har skjedd. Det skulle ikke ha skjedd. Det er bare så fryktelig vondt, sier kvinnen avslutningsvis.
 
Ved hennes venstre side, drøye meteren unna, sitter avdøde Ralph Homfelds tyske mor. Hun har hørt alt som er sagt i retten gjennom en tolk. Drapsmannens mor reiser seg fra vitneboksen, går bort til moren som mistet sin sønn.
De omfavner hverandre.
 
Mandag skal rettspsykiaterne konkludere om de tre drapstiltalte var tilregnelige eller utilregnelige på drapstidspunktet.

Vitne ville advare 23-åringen om HA-planene

Vitne ville advare 23-åringen om HA-planene

SKI: Psykiaterne Schack Lystrup og Hans Jørgen Nyrerød følger nøye med under vitneforklaringene i sal tre i Follo tingrett, der Drøbak-drapet 27. september i fjor rulles ut i all sin brutalitet og galskap. Psykiaterne skulle etter planen legge frem sakkyndigrapporten i dag, men fremleggingen er utsatt til onsdag.



To menn på 23 og 39 år, samt en kvinne på 24 år, står tiltalt for drapet. Alle tre bærer med seg en historie med rus og psykiske problemer.

En eller flere av dem kan bli dømt utilgregnelig. Det innebærer at de slipper fengselsstraff og blir overført til psykisk helsevern.
Hells Angels

Et sentralt spørsmål i vurderingen om hvorhvidt de to mennene var tilregnelige i gjerningsøyeblikket, er om de hadde en tilknytning til Hells Angels eller ikke.

Flere av vitnene har fredag og mandag fortalt at spesielt 39-åringen skal ha følt seg truet av Hells Angels i lang tid. I dagene før drapet skal han ha snakket om at de var ute etter å ta ham.

39-åringen skal også ha hevdet at han var spion og jobbet for offentlige myndigheter, samt at han hadde blitt utsatt for attentat flere ganger.

– Jeg vet ikke hva som er sant eller ikke, fortalte et familiemedlem i retten i dag.

Også 23-åringen hadde forestillinger vitnet reagerte på. Nyttårsaften for to år siden var de to på vei til Oslo.

– Han innbilte seg at rakettene var en velkomst for oss, uttalte vitnet.
Ville advare medtiltalt

Like før drapet skjedde, skal vitnet ha snakket med 39-åringen. Han var da svært oppspilt og virket ruset. Ifølge vitnet skal han ha gitt uttrykk for at han ville tvinge sin nevø til å gjøre noe alvorlig, til å ta livet av et HA-medlem.

Vitnet fortalte i retten at han var på tur til 23-åringen for å advare ham og få ham til å holde seg unna onkelen et par dager. På turen fikk han en jobbtelefon som gjorde at han måtte gjøre vendereis.
Erkjenner ikke straffskyld

Etter at retten var satt forrige onsdag, erkjente kvinnen delvis straffskyld for legemsbeskadigelse med døden til følge. De to mennene erkjente seg ikke skyldig etter tiltalen.

Rettssaken går over seks dager. Onsdag vil statsadvokat Leif Morten Eide legge ned aktoratets påstand.

En sandefjording ble ranet og overfalt av fire menn i egen bolig i vinter.


Ranet av fire menn



Det er satt av to dager til saken i Sandefjord tingrett. Fire menn er tiltalt for å ha tatt seg inn i leiligheten til en sandefjording, slått, sparket og tvunget mannen til å utlevere flere gjenstander.


Fornærmede fikk store skader

Bistandsadvokaten til fornærmede i saken, Anne Grete Ytredal, forteller at klienten hennes fikk slag og spark mot kroppen og hoderegionen under ranet.

– Min klient ble utsatt for grov vold. Han fikk store skader. Blant annet en grov hjernerystelse og hevelser, forteller Ytredal.

Det ble tatt flere gjenstander fra sandefjordingens leilighet. Blant annet et fjernsyn, et surroundanlegg, høyttalere, en datamaskin, et kredittkort, softgun, et kamera og et sverd.

– Kjente sandefjordingen de som ranet ham?

– Han visste hvem én av ranerne var. Og i ettertid har han klart å identifisere ham, svarer Ytredal.

Sandefjords Blad er kjent med at de fire tiltalte tilhører et belastet miljø som er med i en klubb som rekrutterer til medlemskap i motorsykkelklubben Hells Angels.

Bistandsadvokaten understreker at fornærmede ikke er en del av dette miljøet. Hun vil ikke si noe om hva som kan være årsaken til ranet.

– Dette er en svært alvorlig sak. Jeg synes det er veldig bra at politiet har fått tak i dem som var involvert og har tatt ut tiltaler i saken, sier hun.

Alle er tiltalt for ran Det er kun en av de tiltalte som må svare for ett lovbrudd, ran. Alle de fire gjerningsmennene er tiltalt for ran. Tre av dem har også fått ytterligere tiltaler på seg. To av dem er tiltalt for tyveri fordi de tok ut penger på det stjålne kredittkortet. To er også tiltalt for legemsbeskadigelse for å ha slått og sparket fornærmede flere ganger i hodet og på kroppen.


Sandefjords Blad prøvde å komme i kontakt med de fire forsvarerne i saken. Det lyktes ikke. Per Ragnar Holter-Andersen tok telefonen, men ønsket ikke å uttale seg om saken.

Kastet pistol ut vinduet


Kastet pistol ut vinduet

En mann i midten av 40-årene fra Gran er dømt til fem måneders fengsel for ulovlig besittelse av en skarpladet pistol.


Mannen befant seg alene i lokalene til Bandidos MC i januar i år da politiet foretok en razzia. Oslo tingrett har dømt mannen til fem måneders fengsel, etter å ha funnet det bevist at vedkommende kastet en skarpladd pistol ut av vinduet og ned i Alnalelva da politiet kom til lokalene. Våpenet ble senere funnet av dykkere.
Ved samme anledning fant retten det også bevist at mannen var ruspåvirket og hadde brukt flere typer narkotika. Han ble også dømt for et forhold av ruspåvirket bilkjøring i august 2011, da han ble stanset av politiet i Nannestad. Domfelte forsøkte å stikke av til fots, men ble innhentet og tatt med til blodprøve. Han erkjente seg ikke straffskyldig under hovedforhandlingen i Oslo tingrett. I tillegg til fem måneders fengselsstraff, med fratrekk av ni dagers varetekt, må mannen betale 10.000 kroner i bot og mister førerretten for kjøring av bil i to år.
Pistolen mannen kastet fra seg var en Mauser kaliber 7.65 og pistolen var ladd da den ble kastet ut vinduet og ned i elva. Politiet observerte at noe ble kastet ut vinduet under razziaen. Domfelte var alene i lokalene, noe han bekreftet da han ble pågrepet. Etter rettens oppfatning må overtredelsen av våpenloven betraktes som grov. Pistolen var uregistrert. Senere på kvelden ga urinprøve utslag på stoffene THC og amfetamin. Mannen erkjente også bruk av hasj dagen før han ble pågrepet av politiet. Retten fant ikke noe særskilt i formildende retning under straffeutmålingen.

Skudd i det offentlige rom


Skudd i det offentlige rom

RUBB
Onsdag ettermiddag, 22.august, leser jeg Akers Avis. Politiet forsikrer oss om at det jobbes hardt mot gjengkriminaliteten i Oslo. Skyting i det offentlige rom er et hett tema i Oslo i disse dager.
– Politiet aksepterer ikke at det løsnes skudd i det offentlige rom der sivile mennesker ferdes og risikerer å bli skadet. Det er ikke greit, understreker Torstein Holand.
Han er politioverbetjent ved Seksjon for organisert kriminalitet. Holand leder avsnittet Spesielle Operasjoner. Avsnittet skal drive operativ etterretning og målrettet innsats mot organisert kriminalitet. Et av hovedprioritetsområdene for Spesialle Operasjoner er målrettet innsats mot gjengmiljøet i Oslo.
I løpet av sommermånedene har det skjedd en lang rekke hendelser i hovedstaden (se nederst i saken).
– Vi forstår at det har skjedd noe, men vi vet ikke nøyaktig hva som har utløst alle voldshandlingene, sier Holand.
Bare siste døgnet har Oslo igjen vært rammet av to hendelser som følger i det samme sporet. Masseslagsmål med knivstikking i hodet, og en hendelse hvor en mann er skuddskadet.
Onsdag kveld:
En person er skutt på åpen gate utenfor Sandakerveien 83, meldte politiet på Twitter klokken 19.52.
Den skadede er bevisst og kun lettere skadet da han ble kjørt i ambulanse.
Vedkommende ble kjørt til Legevakten.
- Det jeg kan si nå, er at en mann ble skutt på gaten utenfor Sandakerveien 83. Mannen er i 20-årene og har somalisk opprinnelse, sier operasjonsleder Marianne Grindaker i Oslopolitiet til Aftenposten.no.
Natt til onsdag:
– En mann er knivstukket i hodet, og skadene er alvorlige. To menn født i 1983 og 1985 er pågrepet, sier operasjonsleder Ola Krokan i Oslo politidistrikt.
Har video av slåsskampen
Flere personer var involvert i slagsmålet, som politiet har sikret seg videoopptak av.
– Ut fra navnene på de involverte tyder dette på et utenlandsk miljø. Vi avhører mange vitner på stedet og så faktisk hendelsen på kamera. Vi har opptak av hele slagsmålet fra begynnelse til slutt, sier Krokan.
Akers Avis’ oppsummering onsdag 22.august.
Gjengrelaterte hendelser i Oslo siden mai:
• 18. mai: En mann i 20 årene blir skutt og alvorlig skadet etter en skyteepisode i Jerikoveien på Furuset.
• 25. juni: Det bryter ut slåsskamp utenfor utestedet Crystal i Møllergata. En mann kommer til og løsner pistolskudd i luften.
• 5. juli: En mann blir stukket ned utenfor samme utested
• 5. juli: Samme kveld blir to menn skutt i Møllergata
• 29. juli: En mann blir truet med våpen i Oslo sentrum.
• 30. juli: En 27 år gammel mann blir skutt, men ikke livstruende skadet på Ellingsrud.
• 13. august: En mann blir skutt og drept på Shell Ensjø.

De tar regningen for terror og hvitvasking


– De tar regningen for terror og hvitvasking

Norske banker og finansinstitusjoner betaler regningen for stadig nye internasjonale lover og regler.


Direktør Kjell-Ola Kleiven i analyseselskapet Risk Information Group (RIG) sier til HegnarOnline at norske banker og finansinstitusjoner betaler regningen for stadig nye internasjonale lover og regler.
Nå står flere nye direktiver og bankreguleringer for tur. Først i rekken er nytt EU-direktiv innen hvitvasking (det fjerde i rekken). Direktivet er ventet fra EU denne høsten.
–Siden 9/11 har det vært en aksept internasjonalt for skjerpede rutiner mot hvitvasking, terrorfinansiering og organisert kriminalitet. De fleste tiltak som er iverksatt for å demme opp for slike aktiviteter har naturlig nok blitt lagt på bank og finansnæringen, sier Kleiven til HegnarOnline.
Kleiven har hentet inn tall fra finansnæringen som viser at det er investert hundretalls millioner kroner bare i norsk bankvesen for å tilpasse seg internasjonale og nasjonale regelverk. Investeringene er gjerne gjort i rutiner og programvare, samt informasjonstjenester som skal bidra til etterlevelse av lovkrav for en mer transparent bankverden.
Motivasjonen for innføring av nye regler er i følge Kleiven todelt. På den ene siden er kampen mot terrorisme et politisk verktøy som løftes frem ved ny lovgivning. På den andre siden finner vi kampen mot organisert kriminalitet og ikke minst skatteunndragelser.
Kleiven tror vi vil se en ny investeringsboom som følge av kommende direktiv.

– Vi godtar ikke skyting på åpen gate


– Vi godtar ikke skyting på åpen gate

I løpet av sommeren har det vært flere gjengoppgjør på Oslos østkant der det har blitt løsnet skudd på åpen gate. Det godtar ikke politiet, som bruker store ressurser på å kartlegge og knuse gjengkriminaliteten.


–  Politiet aksepterer ikke at det løsnes skudd i det offentlige rom der sivilie mennesker ferdes og risikerer å bli skadet. Det er ikke greit, understreker Torstein Holand.  
Han er politioverbetjent ved  Seksjon  for organisert kriminalitet. Holand leder avsnittet  Spesielle Operasjoner. Avsnittet skal drive operativ etterretning og målrettet innsats mot organisert kriminalitet. Et av hovedprioritetsområdene for Spesialle Operasjoner er målrettet innsats mot  gjengmiljøet i Oslo. 
I løpet av sommermånedene har det skjedd en lang rekke hendelser i hovedstaden (se nederst i saken).  
–  Vi forstår at det har skjedd noe, men vi vet ikke nøyaktig hva som har utløst alle voldshandlingene, sier Holand.  
Han opplever gjengmiljøene som spente og nervøse. Ingen vet hvem som gjør det neste trekket. Innad i miljøene er det mange rykter og stor usikkerhet i forhold til hvilke individer og nettverk som ligger i konflikt med hverandre.
–  De siste ukers hendelser har ikke gjort situasjonen noe mindre anspent, understreker politioverbetjenten. 

Vet hvem de er
Holand forteller politiet  driver aktiv etterretning i miljøene.   
–  Vi er oppdaterte og vi vet hvem som står bak  flere av skytineepisodene. 
Ahmed Hassan Jama (22) er mannen som skjøt en 27-åring på Ellingsrud. Politiet har etterlyst ham med navn og bilde gjennom mediene, men han er fremdeles ikke pågrepet.  
–  Det er veldig uvanlig at vi etterlyser kriminelle på denne måten, men det er viktig å få kontroll på han. Ved å etterlyse han, understreker vi samtidig at denne typen handlinger ikke aksepteres.   
Da Jama løsnet skudd på Ellingsrud, var det mange vitner tilstede og politiet har tidligere uttalt at det kun var ren flaks som gjorde at ikke enda flere ble alvorlig skadet eller drept.  
 
Tyr lett til vold
Fellesnevneren for gjengoppgjørene, er at de lett tyr til vold.  
–  Det er skremmende hvor lite som skal til før de blir voldelige.  
–  Vi har sett flere saker der volden  synes å ha blitt utløst av bagateller, forteller Holand.  
Han ønsker ikke å si stort om hvilke  miljøer som har voldelige konfrontasjoner, men etterretning tilsier at flere miljøer er innvolvert.     
Holand  antar også at de kriminelle  ikke  ønsker å skade sivile.  
–  Men uskyldige borgere blir utsatt for en reell fare når de løsner skutt i full offentlighet, og det er helt uakseptabelt. 
Forsker ved Politihøgskolen i Oslo, Ragnhild Bjørnebekk, har kommet fram til at kriminelle ofte begår ugjerninger i det offentlige rom fordi de ønsker å vise fryktløshet og styrke.  

Uoversiktelig miljø
Et problem med dagens gjengkultur er at den er langt mindre oversiktlig enn hva den var for 10 år siden.  
–  Det er ikke «oss mot dem» i like stor grad som før. Nå jobber de mer på tvers av grupperingene og folk gjør tjenester for hverandre. Det er med på å forkludre bildet for politiet.  
Fredag ettermiddag ble  politidistriktets ledere på ordensavdelingen  grundig orientert om situasjonen i gjengmiljøet.  
–  Dette er en sak vi har prioritert lenge, men nå setter vi inn ytterligere ressurser og det kommer vi til å fortsette med i mange måneder fremover.  
Holand trekker fram tre ting politiet kan gjøre for å stoppe gjengkriminalitet.
–  Vi må forebygge og avverge, ramme  kriminaliteten og  profitten,  samt   være synlig  og tydelig tilstede  i miljøene. Dette er viktige oppgaver for politiet.   
Gjengrelaterte hendelser i Oslo siden mai:
•     18. mai: En mann i 20 årene blir skutt og alvorlig skadet etter en skyteepisode i Jerikoveien på Furuset.
•       25. juni: Det bryter ut slåsskamp utenfor utestedet Crystal i Møllergata. En mann kommer til og løsner pistolskudd i luften. 
•       5. juli: En mann blir stukket ned utenfor samme utested
•       5. juli: Samme kveld blir to menn skutt i Møllergata
•       29. juli: En mann blir truet med våpen i Oslo sentrum. 
•       30. juli: En 27 år gammel mann blir skutt, men ikke livstruende skadet på Ellingsrud. 
•       13. august: En mann blir skutt og drept på Shell Ensjø.  

Kan ha avslørt stort narko-nettverk


Kan ha avslørt stort narko-nettverk

Politiet kan ha avslørt Nord-Norges største narkonettverk


Saken har sitt utspring i et av de aller største amfetaminbeslagene som noensinne er gjort i Nord-Norge. Det skriver Nordlys.no.
I juli i fjor beslagla politiet 10 kilo amfetamin i en bil på E10 i Lødingen. En mann fra Moss og en mann fra Harstad ble pågrepet.
I kjølvannet av dette beslaget gjorde politiet razzia hos motorsykkelklubben Hells Angels i Tromsø og Oslo i november i fjor. Åtte av de ni personene som da ble pågrepet, ble varetektsfengslet. Et flertall av dem med tilknytning til HA, enten som fullverdig medlem, prospect, hangaround eller medlem av supporterklubb til HA.
Politiet mener de har avdekket det de betegner som er distribusjonsnett for narkotika mellom Østlandet og Nord-Norge.
De fleste av de som har sittet i varetekt, er løslatt i påvente av at rettssaken. Bare en person er fortsatt fengslet. Det er en mann fra Oslo med status som prospect i Hells Angels.
Rettssaken starter 22. januar. Nord-Troms tingrett har satt av sju uker fra uke 4 til og med uke 10 til behandlingen av saken, inkludert en pause til vinterferie.
Tingrettsdommer Unni Sandbukt skal værerettens administrator, nestleder og en av de mest erfarne dommerne ved Nord-Troms tingrett.
Det er ikke tatt ut tiltale i saken ennå. På grunn av sakens omfang og alvorlighetsgrad, er det Riksadvokaten som tar ut endelig tiltale. Statsadvokat Hugo Henstein som skal være aktor i saken, sier saken ble oversendt til Riksadvokaten i juni, fordi det for noen av de siktede er aktuelt å bruke tiltale om brudd på 3. ledd i narkotikaparagrafen, den alvorligste bestemmelsen som kan gi inntil 21 års fengsel. Siktelsen omfatter i tillegg å ha deltatt i organisert kriminalitet.
I tillegg til de 10 kiloene med amfetamin som ble beslaglagt i en bil på E10 i Lødingen i juli i fjor, omfatter politiets siktelse flere andre narkotransporter.
Hugo Henstein opplyser at sakskomplekset som er oversendt til Riksadvokaten, omfatter åtte siktede som han på bakgrunn av politiets etterforskning mener er naturlig å behandle i samme rettssak. I tillegg er en lang rekke andre personer siktet for befatning tilknytning til det samme narkotikanettverket, men bare med mindre kvanta narkotika.
10 kilo amfetamin er et av de aller største amfetaminbeslagene i Nord-Norge. Tidenes største narkotikabeslag i Nord-Norge skjedde i Mosjøen i 2005 da det ombord i en pamamaregistrert lastebåt med aluminiumoksid ble funnet 190 kilo kokain. Politiet antok den gang at denne narkotikaen ikke var ment for det norske markedet. Båten skulle videre til Frankrike.

Hells Angels saksøker USA


Motorsykkelklubbens medlemmer får ikkje besøka USA. Det vil dei ha ein slutt på.
Del med andre:

 
Motorsykkelgjengen, eller foreininga som dei sjølv kallar seg i søksmålet, hevdar at det er feil av myndigheitene å kalla gjengen for ein kriminell organisasjon.
– Motorsykkelentusiastar
Advokatane til Hells Angels kallar organisasjonen for ei laust samanknytta gruppe med individ som alle saman er motorsykkelentusiastar som organiserer sosiale tilstellingar. Dei likar å køyra motorsykkel saman, samla inn pengar, arrangera festar og motorsykkelløp.
No vil gjengen ha heva eit forbod som fører til at gjengens medlemmer ikkje får besøka USA. Det skriv CNN.
FÅR IKKJE REISA TIL USA: Dette finske HA-medlemmet får ikkje reisa til USA på grunn av sitt medlemskap.FÅR IKKJE REISA TIL USA: Dette finske HA-medlemmet får ikkje reisa til USA på grunn av sitt medlemskap. Foto: LEHTIKUVA / Jussi Nukar
Dei hevdar at myndigheitene baserar innreisenekten til USA berre på grunn av folks medlemsskap i organisasjonen, men at dei ikkje føretek ein djupare analyse om vedkomande som søkjer visa har planar om å gjera noko kriminelt medan dei er i USA.
Hells Angels vil og ha skildringa om at dei er ein kriminell organisasjon fjerna.
Amerikanske påtalemyndigheiter har fleire gonger kalla Hells Angels kriminelle.
– Enkeltindivid
Men motorsykkelforeininga sjølv hevdar at kriminelle handlingar gjort av medlemmene ikkje har nokon samanheng med Hells Angels, men er gjort av enkeltindivid. Difor er ikkje det representativt for Hells Angels.
Det er venta at amerikanske myndigheiter vil koma med eit tilsvar i saka i løpet av nokre veker.
Hells Angels vart etablert i California i 1948, og har no avdelingar i 35 land, inkludert Noreg.